Åpenhet i alle ledd er svært viktig når museer nå opptrer i større grad enn før som sosiale aktører i samfunnet. I en ny, fri tilgjengelig publikasjon kan du lese mer om vurderinger som gjøres bak kulissene.

Museer opptrer i dag i økende grad som aktive aktører som vil bidra til en positiv samfunnsutvikling. Kritiske spørsmål til etablerte sannheter blir stilt, samfunnsaktuelle utfordringer løftet frem og glemte stemmer blir presentert. Her jobber museene ofte sammen med lokalbefolkningen om ulike tema, og personlige beretninger fra enkeltpersoner er viktige bidrag. Arbeidet er fortsatt nytt og krevende på flere plan, og som museumsansatt kan man møte mange ulike etiske utfordringer.

Her ved Vest-Agder-museet har vi de siste årene hatt flere prosjekter med samfunnsaktuelle tema, blant dem «Min kropp – min sannhet» i 2008, «Himmelen over Sørlandet» i 2011 og to såkalte BRUDD-utstillinger om tabubelagte, kontroversielle tema i samarbeid med andre museer i Norge. Nå er vi i gang igjen med en utstilling om et tema som er enda mer tabubelagt enn vi trodde: fattigdom i Norge i dag.

I slike prosjekter jobber vi – og andre museer – sammen med lokalbefolkningen og enkeltpersoner som bidrar med sine personlige erfaringer og historier. Sett fra museenes ståsted er samarbeidet givende og krevende på ulike plan. For å løfte utfordringene opp til et nivå der de kan diskuteres åpent, har Norsk ICOM tatt initiativ til den nå foreliggende publikasjonen «Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn.»

Norsk ICOM, som representerer museenes profesjonssammenslutning The International Councils of Museums (ICOM) her i landet, har lenge ønsket å samle noen av erfaringene som har blitt gjort hittil. I boka finner man nå syv artikler som både oppsummerer status quo i Norge i dag og gir innblikk i arbeidet bak kulissene i fire utvalgte museer; Perspektivet Museum, Ryfylkemuseum, Gjenreisningsmuseet og Glomdalsmuseet. En egen artikkel oppsummerer resultatene fra en spørreundersøkelse blant museumsansatte i Norge i slutten av 2015: Hvor utbredt er arbeidet som aktiv samfunnsaktør? Hvor viktig er personlige fortellinger i denne sammenhengen? Hvilke utfordringer opplever de ansatte som mest krevende å forholde seg til – og er resultatene verdt strevet?

Boka kan lastes ned gratis som norsk og engelsk versjon fra Norsk ICOMs nettsider, www.norskicom.no.

Her finner du følgende artikler:

  1. Innledning: Museer som aktive samfunnsaktører av Kathrin Pabst, Eva D. Johansen og Merete Ipsen
  2. Givende, utfordrende og på vei til å bli innarbeidet. Resultater fra en spørreundersøkelse av Kathrin Pabst
  3. “Æ bruke ikkje å snakke så høgt om de her tingan” av Marianne A. Olsen
  4. Islam i bedehusland av Roy Høibo
  5. “Gråsoner” og “vrengte hjerter?” Tidsvitner og arkivmateriale som kilder til historieforskning på museum av Heidi Stenvold og Nina Planting Mølmann
  6. “Latjo drom” – den gode reisen? Glomdalsmuseets formidling av romanifolkets/taterens kultur og historie av Mari Østhaug Møystad
  7. Fra ICOMs etiske regelverk mot en ny museumsetikk? av Kathrin Pabst

 

Vest-Agder-museet har hatt en særskilt rolle i bokprosjektet, i og med at spørreundersøkelsen blant museumsansatte ble gjennomført i vår regi som et ledd i prosjektet «Samfunnsaktør i teori og praksis». Dette prosjektet er støttet av Kulturrådet og har flere ulike nivåer som man finner mer informasjon om i andre artikler her på nettsiden vår. Boka er også utgitt av Vest-Agder-museet, for Norsk ICOM som eier alle rettigheter.