Lista museums første år

Som de fleste bygder med respekt for seg selv fikk Lista sitt museum på begynnelsen av 1900-tallet, nærmere bestemt i 1921.

Museumsdannelsen kan sees i den nasjonale og «redningens» ånd. Tanken om et museum på Lista ble første gang uttalt etter et møte i mållaget, hvor den kjente professoren Halvdan Koth hadde et foredrag om den norske bondereisningen. Koth fremhevet den norske frie bonden og dens rike bondekultur. I denne nasjonale ånd var det formannen i mållaget, og lærer på Kjørrefjord skole, Anders Grostøl fremmet tanken om et museum. Han mente at det var sent, men enda mulig å redde noe av den gamle bondekulturen. For å kunne realisere tanken måtte et hus kjøpes inn, og alt på møte ble Bernt Daniel Berntsen hus på Hauge nevnt (Lister 18.06.1920). Mållaget opprettet ei nemnd som skulle arbeide videre med museumstanken. I avisen Lister den 9. august 1920 møter overskriften «Bygdemuseum på Lista» oss.

Det er Grostøl som er ansvarlig for artikkelen. I artikkelen skrev han: «det hev vore talt um i aarevis mann og mann imellom paa Lista at det var for galt at dei gamle kuturminni skulle verta seld ut av bygda eller øydelagt, og at det vilde vore gildt aa faa i stand eit bygdemuseum». Den store nyheten i artikkelen er at Bernt Daniel Berntsen har testamentert sitt hus på Østre Hauge til museumsformål. Selv om stiftelsesmøtet ikke var før i 1921, var egentlig museet med dette en realitet. Grostøl oppfordret til pengegaver og gjenstander til museet.

Mållagets museumskomité[1] jobbet effektivt, og alt fredag 20. august ble det kunngjort i avisen at den kjente arkeologen Helge Gjessing skulle holde et foredrag om museumssaken i Festiviteten på Hassel. Gjessings foredrag omhandlet fremveksten av landets kultur fra den grå oldtid frem til dagens «høy kultur». Den nasjonale historien og gjenstander som belyste denne ble fremhevet som meget viktige å ta vare på. Et museum på Lista var på sin plass. På møtet ble en enige om at museet skulle starte som et museum for Lista, men det ble fremhevet at også andre deler av distriktet burde med i museumsarbeidet etter hvert. Det ble sett på som viktig at museumssaken ikke var målsaken, men at en måtte få alle med i komiteen, og da helst «fine» folk (Lister 23.09.1920). Og museumskomiteen kom til å innholde en rekke av de gjeveste mennene på Lista: agronom og lensmann J. E. Vinnem, byggmester og bygdebokforfatter D. J. Meberg, lærer A. T. Grostøl, overretsakfører og direktør M. Slevdal, lærer og folkeminensamler A. Vere, distriktslege, ordfører og stortingsmann O. W. Selvåg, skipsreder G. Stray, skipsreder J. Samuelsen, bonde og ordfører J. T Østensen, sokneprest O. J. B Kvasnes, lærer P. Espedal, foretningsmannen O. S. Tjørve, lærer og kirkesanger L. K. Meberg, skipskaptein O. Frøisland og bonde A. Andreassen (Møtebok – Lista museumslag september 1920)  I Lister 17. september 1920 kvitterer Grostøl for de første kr. 100,- som kommer fra fylkesmann Abraham Berge. Lyngdalsmannen som ble lærer i Nordbygda, senere statsråd og statsminister. Museet ble stiftet offisielt 1. mai 1921. Anders Grostøl ble valgt som formann, og nettopp Grostøl kom helt frem til sin død i 1952 å stå i spissen for museumsarbeidet.

I årene før krigen fikk museet 12 verker av billedhugger Mathias Skeibrok. Denne store gaven ble gitt til museet av lektor M. Ø. Ore i Oslo. I 1937 ble Skeibroks kanskje mest kjente verk «Træt», utført i marmor, innkjøpt for kr. 3000,-, vesentlig med innsamlede midler. På grunn av plassmangelen ble samlingen plassert i Vanse sparebank. Under krigen (1943) ble denne samlingen og det meste av museets løsøre flyttet til Vanse kirke.

 

Flytting til Vanse
I årene fra 1921 og frem til 2. verdenskrig, var styret sterkt opptatt av utvidelse av museet. Planene for et utstillingsbygg var for så vidt klare da krigen satte en stopper for dette. I 1944 hadde museet fått Midthasselhuset, og kr. 15000,- av skipsreder Reinhert Midthassel i Oslo til flytting og restaurering av huset. På grunn av denne gaven og at det ikke var ekspansjonsmuligheter på Østre Hauge fortsatte arbeidet for et nytt museumssted for fullt etter krigen. En god tomt var vanskelig å finne, flere alternativer i Vanse og dets nærhet ble drøftet. Det endte med ei tomt i prestegårdens hestehage. Her fikk museet i 1948 bygslet 8 dekar og senere i 1971 ytterligere 12 dekar.

Anders Grostøls store tanke hadde i lengre tid vært å få et ildfast utstillingsbygg. Den nye tomten, store innsamlede pengebeløp og den testamentariske gaven fra ingeniør Jacob Samuelsen på 10 000 dollar gjorde at planene kunne realiseres. Plan over området og arkitekttegninger for det ildfast utstillingsbygget ble laget. Flyttingen av Midthasselhuset tok til i 1949, huset ble innvidd 17. mai 1952. I årene som fulgte ble det reist en rekke bygg på museumsområdet, et potethus fra Halland, et stabbur fra Ertsaker og ei tjune fra Øyvoll. Vanlig løe hadde museet ikke. Museet hadde tidligere fått en eldre bygning på Sunde, men den var for dårlig for flytting. Løa måtte derfor delvis gjenoppbygges i nye materialer. Løa, et kvernhus fra Elle og graven fra Hellviksfunnet ble reist på museumsområdet 1959/60. Gravgavene fra Hellvik ble også deponert til museet. Utstillingsbygget stod ferdig i 1956, og var det første ildfaste museumsbygget i Vest-Agder. Med dette fremstod Lista museum  som et meget moderne bygdemuseum. Her fikk Skeibroks skulpturer en hedersplass. I tillegg fikk museet deponert en rekke oldsaker fra universitetets oldsakssamling, og var dermed et av de få lokalmuseer i Norge med en egen forhistorisk avdeling.

Sommeren 1972 fikk museet en enestående gave fra Norsk selskap til Skipbrudnes Redning, nemlig den gamle Redningsstasjonen i Østhasselstrand fra 1892 og Rauna Haubitzstasjon (denne ble tilbakeført til grunneierne i 1976). Redningsstasjonen er unik i landet som den eneste komplett utstyrte redningsstasjon som enda finnes. I 1976 fikk museet bruksrett til ei gårdssmie på Nordberg av Njål Vere.

Sammenslåingen og videre vekst
I 1977 ble Farsund museum slått sammen med Lista Museum. Farsund museum er et tidligere skipperhus fra Åpta i Herad, som ble flyttet til Spindsodden, og åpnet som Farsund museum i 1956. Første etasje av huset er innredet som et borgerhjem fra midten av 1800-tallet. I andre etasje er det en spennende samling eldre gjenstander fra Farsund by.

Veksten i antall bygninger i museets eie fortsatte på 1980- og 1990-tallet. I 1982 fikk museet de to kvernhusene på Hervoll av Kristian Tollisen, Hervoll. I 1988 ble huset til fotograf Waages Pettersens i Farsund testamentert til museet. I 1996 fikk museet leid ei brakke av Forsvaret på Nordberg fort. Her ble det lagt ned en stor dugnadsinnsats og i 1997 ble det åpnet en krigshistorisk utstilling. Samme år ble et gammelt Listahuset på Vestre Hauge innkjøpt av museet. Et typisk Listahus hadde museet lenge sett etter, og med dette huset hadde museet fått et hus som var representativ for den alminnelige bonde. Huset trenger en storstilt restaurering som en dessverre enda ikke har klart å skaffe midler til. I 2013 ble huset overdratt  til naboen. Enda en tilvekst fikk museet i 2002, da det tidligere kommunale Hetland skolemuseum administrativt ble lagt inn under Lista museum.

I løpet av årenes løp ble gjenstandene flere og plassproblemene vokste. Mange av gjenstandene er flyttet til Mabergåsen fjellhall, i tillegg leier museet magasin i en hangar på Lista Flypark. Vi disponerer i dag en bygningsmasse på 22 større og mindre bygninger, og har totalt omtrent 15000 gjenstander.

I 2003 ble det laget en museumsplan for Farsund kommune. Her løftes frem tanken om et økomuseum med besøkssenter på Nordberg fort. Museet skiftet i 2004 navn til Listamuseet.

Vest-Agder fylkeskommune overtok i 2002 Nordberg fort. Planen var at fortet skulle utvikles til et senter for kunst, kultur og natur. Farsund kommune og Vest-Agder fylkeskommune bevilget penger til nybygg for museet her. Nybygget stod ferdig sommeren 2009. Med nybygget har museet fått moderne publikumsfasiliteter, kafe og utstillingslokaler.

Museet på Lista har hatt en fantastisk publikumsvekst etter at nybygget stod ferdig. Nybygget fungerer som et møtested og en kulturarena. Her arrangeres det flere konserter, utstillinger og konferanser årlig.

En stor innsats fra mange
I årenes løp har det vært en stor velvilje fra mange hold til museet. Næringslivet med bankene i fremste rekke har i årenes løp gitt museet pengegaver. Men det er særlig alle de privatpersoner og lag og foreninger som i årenes løp har gitt sitt bidrag til museet som må hedres.  Dette gjelder alle de som i årenes løp har vært med i styre, i museumsforeningen, de som har bidratt med de flotte gjenstandene og pengegavene, og ikke minst alle lag og foreninger som har vært med på arrangementer i regi av museet. Av lag og foreninger kan vi blant annet nevne Lista ungdomslag og Lista Husflidlag.

Enkeltpersoner er viktige som drivkrefter i enhver organisasjon, så og i Lista Museum. Som tidligere nevnt ble Anders Grostøl valgt som museets første formann i 1921, en stilling som han hadde helt frem til sin død i 1952. Otto Stave ble i 1938 «ansatt» som bestyrer av samlingene. Dette arbeidet hadde han til sin død i 1968. I 1952, etterfulgte han Grostøl som formann. Både Grostøl og Stave utførte et fremdragende arbeid for museet og stod i spissen for oppbyggingen av museet. Friluftstunet på Vanse, slik vi i dag kjenner det ble til under deres tid. Etter Stave ble Arne Sudland ny formann, men han døde allerede i 1971. Etter årsmøtet i 1971 ble Samuel Watnee valgt som formann og bestyrer på deltid. Han ble ansatt som bestyrer i fast stilling i 1976. På samme tid ble Birger Penne valgt til formann. Grunnen til at en i 1976 kunne ansette bestyrer i fast stilling, var at museet i 1975 kom inn under den nye statlige tilskuddsordningen til museene. Samuel Watnee var med sine enorme lokal- og historiekunnskaper, samt en stor fortellerglede, en voldsom ressurs for museet -museet og Samuel ble sett på som en enhet. Samuel Watnee hadde stillingen helt til sin død i 1999. Birger Penne satt som formann helt frem til 1987, da Jan Aase overtok roret. Aase ble sittende som formann helt frem til 1999, da museet gikk over fra å være foreningseid til offentlig stiftelse. Den tidligere museumsforeningen ble omdannet til en venneforening.

Styret i stiftelsen består i dag av en representant fra venneforeningen, en fra Vest-Agder fylkeskommune, og en representant fra Farsund kommune. Styreleder for stiftelsen er Hans Christian Lund fra Vest-Agder fylkeskommune.

Museet har i dag 2,3 faste stillinger, hovedkontoret er på Nordberg fort.

[1] Komiteen bestod av banksjef Mikal Slevdal, lensmann Jakob Elias Winnem, lærer Abraham Vere, byggmester David J. Meberg og Grostøl