Kristiansand kanonmuseum

Velkommen til Kristiansand kanonmuseum!

Åpningstider 19.2 – 13.5: søn 12-16

I flott turterreng på Møvig utenfor Kristiansand ligger et kanonbatteri fra andre verdenskrig. Kanonen på Møvig er verdens nest største kanon noensinne montert på land. Batteriet på Møvig ble påbegynt i 1941 og skulle sammen med kanonbatteriet i Hanstholm kontrollere skipstrafikken i Skagerrak. Kanonene hadde en rekkevidde på hele 55 km. I 2016 ble den gamle ammunisjonsjernbanen på fortet reetablert, og i sommersesongen (juni – juli) har den daglige avganger.

Vi forteller din historie!

Nyheter

Besøk våre museer

Vest-Agder-museet består av elleve spennende besøksmål: Kristiansand museum, Gimle Gård, Odderøya museumshavn, Kristiansand kanonmuseum, Setesdalsbanen, Mandal museum, Sjølingstad Uldvarefabrik, Lista museum, Flekkefjord museum, D/S Hestmanden og Tingvatn forminnepark og besøkssenter.  Les mer…

Åpningstider

Skal du besøke et av våre museer? Åpningstidene varierer med type museum og årstid. Her finner du en oversikt over besøksstedenes åpningstider, priser og kontaktinformasjon. Les mer…

Samlingsforvaltning i Vest-Agder-museet

Vest-Agder-museet (VAM) forvalter gjennom sine åtte avdelinger over 60 000 gjenstander. Dette omfatter alt fra små gjenstander som for eksempel lysestaker og lommekniver til store gjenstander som bygninger og farkoster.

Les mer…

Av |april 1, 2014|Samlinger

Åpent kanonmuseum 1. mai

Kristiansand kanonmuseum holder åpent søndag 30. april og mandag 1. mai kl 12-16.

Les mer…

Njerveåsen, Spangereid, Lindesnes

Anlegget på Njerveåsen er ett av opprinnelig omkring 20 kystforsvarsanlegg (Widerstandsnest) på Agder som ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig for å kontrollere kyststripen mellom kystfortene. Njerveåsen er ett av de større og mer forseggjorte av disse anleggene. Kystforsvarsanleggene hadde permanent bemanning.

Stilling for 5 cm KwK stridsvognkanon. Denne standardiserte bunkertypen har to integrerte rom for ammunsjon og dekning for mannskapene.

I forbindelse med angrepet på Sovjetunionen i 1941 igangsatte tyskerne bygging av en rekke forsvarsverk langs norskekysten. Tyskerne antok at Storbritannia ville angripe Norge og Vest-Europa etter at det tyske felttoget mot øst startet. Kystfortene ved Lindesnes fyr og Signalen og forsvarsverket på Njerveåsen var alle en del av det tyske invasjonsforsvaret som ble påbegynt i 1941. Tyskerne lyktes ikke med å avslutte krigen i Sovjetunionen som planlagt. Den allierte styrkeoppbyggingen i Storbritannia fortsatte og sannsynligheten for invasjon fra vest bare økte. Derfor ble de overnevnte anleggene, deriblant Njerveåsen, forsterket og videre utbygget i årene 1942-43.

Spangereid ble av okkupasjonsmakten regnet som et potensielt landgangsmål ved en alliert invasjon. Her var strender for landsetting og veiforbindelse for videre framrykning. De første maskingeværstillingene ble bygget på den sentralt beliggende Njerveåsen i 1941. Det ble satt opp ei brakke for innlosjering av soldater. Seinere ble et større fjellanlegg sprengt ut. Det tjente som oppholds- og tilfluktsrom for soldatene under beskytning. Fjellanlegget har flere rom og noen steder er vegger og tak kledd med murstein. I tillegg til maskingeværstillinger finnes det to stillinger for mindre panservernkanoner, en rettet mot hovedveien og en mot sjøen. På toppen av høydedraget sees stilling for en luftvernkanon eller lyskaster, med tilhørende bygning for aggregat. Her kan bruken tidsmessig ha vekslet. Murene etter ytterligere en bygning, trolig ammunisjonslager, er synlig mot kanonstillingen i nord.

Forsvarsverket på Njerveåsen ble i årene 1942-43 forsterket med en kanonbunker i betong for en tysk stridsvognkanon i kaliber 5 cm. Denne typen våpen ble hentet fra tyske Panzer III stridsvogner som trengte å oppgradere bevæpningen i møte med mer moderne sovjetiske stridsvogntyper. De demonterte kanonene ble gjenbrukt som strandskyts i forsvarsverk langs kysten av Norge og på kontinentet. Selve kanonbunkeren er av en standardisert type, av tyske ingeniører benevnt Ringstand 65a, og har to integrerte rom for ammunisjon og dekning for mannskapene. Den er kjent fra tyske kystbefestninger langs Atlanterhavsvollen andre steder i Norge og i Europa. Det finnes trolig kun fem bunkere av denne typen i Agderfylkene. Bunkeren ved Njerveåsen ligger på en boligtomt så framtidsutsiktene for byggverket er usikre.

Endre Wrånes

Den steinsatte inngangen til kanonbunkeren for 5 cm stridsvognkanon.

 

Inngang til fjellanlegget på Njerveåsen. Dette ga soldatene beskyttelse under feks artilleribeskytning.

 

Maskingeværstilling på Njerveåsen. Det runde platået i stillingen er bygget for plassering av maskingevær på lavett. Plassert i lavett og med optiske siktemidler kunne maskingeværet skyte både lenger og mer nøyaktig.

Sommersesongen startet på museumsfabrikken

15. juni starter sommersesongen på Sjølingtad Uldvarefabrik. Fra i dag blir det daglige omvisninger i fabrikken og ullversted for barn hver dag.

Les mer…

Utstillingsåpning og saueslepp

Velkommen til utstillingsåpning med tekstilkunstner Regien Cox.

Les mer…

Nøytralitetsvakt – ny publikasjon fra museet

I boka «Nøytralitetsvakt. En registrering av minnesteiner og inskripsjoner» dokumenter Normann Liene en spennende side ved vår nære historie. Les mer…

1814 – omveltningenes år

Historiekveld på museet: «1814 – omveltningenes år»

Det nærmer seg 17. mai og museet tilbyr i den forbindelse ei nyttig repetisjonsforelesning om det store omveltningsåret 1814! Les mer…

Tekstilprøver fra Sjølingstad Uldvarefabrik

Det ble produsert et stort utvalg stoffer på Sjølingstad Uldvarefabrik mellom 1894 og 1984. Prøver av stoffene som ble produsert på skaftevevstol er bevart i små bøker som da ble brukt ved bestilling av stoffer. Disse viser stor variasjon og stort omfang av stoffproduksjonen.

Les mer…

Bunadkafe Sjølingstad Uldvarefabrik

Velkommen til bunadkafe på den levende museumsfabrikken, tirsdag 25. april kl. 19.

Les mer…

Ut og lufte kua?

Å gå med ku i bånd var ikke så uvanlig før i tiden. En ku måtte jo komme seg fra a til b, og det letteste kunne ofte være å leie den dit. Les mer…