Bruk av kalk i bygninger kan spores tilbake til middelalderen. Også rundt Kristiansand fantes det kalkbrudd og bygninger bygget med kalk. Gimle gård er et godt eksempel på dette. 9.mai ble det holdt kurs i bruk av kalk på Kristiansand museum, nettopp med restaureringen av grunnmuren på Gimle gård som bakgrunn.

Gimle gård er bygget i utmurt bindingsverk der mesteparten av de innvendige veggene er pusset med kalk. Veggene er så kledd med liggende panel. Grunnmuren på Gimle gård ble restaurert i 2013 av murmester Øyvind Launes. Den var da blitt behandlet med moderne plastmaling og sement i ca. 30 år. Resultatet av dette var et raskt forfall med flassing av maling og frostsprengning av sementen. Alt av maling og sement måtte bort, før man kunne tilbakeføre muren med kalkmørtel og kalkmaling.

 

Gimle

Gimle Gård med høy grunnmur av stein og kalk.

Kalk har vært brukt helt siden middelalderen og er et svært godt produkt til bruk i bygninger. Kalk ble brukt som bindemiddel i mørtel gjerne sammen med stein i grunnmurer og bygninger. Det er holdbart diffusjonsåpent og fleksibelt, ikke uten grunn det står mange byggverk rundt i verden der det er brukt kalk som er mange hundre år gamle.

På Kristiansand museum hadde vi 9.mai besøk av Murmester Øyvind Launes som restaurerte grunnmuren på Gimle gård. Han har 40 års erfaring som murer der han de 20 siste har dedikert seg til å jobbe med kalkmuring som sin spesialitet. Han har restaurert alt fra middelalderkirker, fyr og bygårder som er satt opp i kalkmur.

Programmet for dagen var først en kort innledning om hva og hvor man bruker kalk samt utbredelsen. Det ble også snakket om brenning av kalk, kalkgruver og litt om kalkovner. Kalkovnene var ganske utbredd og hadde også tradisjoner her lokalt. Vi har en restaurert kalkovn på Sødal. Og i Jegersberg er det fortsatt spor etter kalkbrudd, Kalkheia.

kalkovn på Sødal

Kalkovn på Sødal

Etter en økt med teori gikk vi i gang med litt praktisk arbeid. Vi begynte med å leske kalk. Det vil si at vi blander brent kalk med vann. Da får vi en kjemisk reaksjon som fører til en så sterk varme at det koker. Av dette får vi noe som heter våtlesket kalk. Øyvind Launes demonstrerte videre hva vi kan lage ut av dette.

Lesking

Øyvind Launes lesker kalk. Robert Rossel og Vegard Svarstad følger engasjert med.

Først laget vi kalkmaling eller kalkhvitting som var en vanlig betegnelse tidligere. Dette var veldig vanlig å male kirker med. Bøndene brukte også dette i fjøsene sine til blant annet til desinfeksjon.

Kalkmørtel ble også laget. Launes forklarte litt om forskjellen på murermørtel og pussmørtel. Han gikk også litt i dybden og snakket om forskjellen på hydraulisk og ren kalkmørtel.

Kalkvann ble også forklart hvordan man lager. Dette blir blant annet brukt i kalkmaling, og mange bruker det som en slags «primer».

Vi vil takke Øyvind Launes for en lærerik dag. Tradisjonshåndverk er noe som må verdsettes hvis vi vil ta vare på kulturminnene våre, fordi de ikke kan vedlikeholdes med moderne metoder. Det var stor interesse for en praktisk oppfølging av kurset, så det håper vi og få til.