Mandal museum har mange skipsmodeller i samlinga si. En av dem forestiller det russiske linjeskipet Ingermanland. Hvorfor bestilte Mandal for 25 år siden en modell av et russisk linjeskip bygd i Arkhangelsk på 1800-tallet?

Historien om Ingermanlandmodellen er historien om det verste forliset i norske farvann i fredstid – hva tap av menneskeliv angår. Katastrofen skjedde i 1842, og i løpet av noen dramatiske døgn mista hundrevis av mennesker livet utenfor kysten vår. Hundrevis av mennesker langs vår kyst var samtidig involvert i redningsarbeid, innlosjering, bevertning og pleie av skipbrudne.

I 1992 ble det i Mandal og distriktet markert at det var 150 år siden dette skjedde. Det var i den forbindelse modellen av Ingermanland ble bestilt. Modellen ble bestilt i Sovjetunionen og levert av Russland, dette var langt fra problemfritt, men regimeskifte til tross, modellen kom til Mandal året etter 150-årsmarkeringa, levert av den russiske modellbyggeren og ingeniøren Sergey Shlytchkov.

Ingermanlandmodellen overleveres til daværende museumsbestyrer Knut Lindseth. Utklipp fra Lindesnes avis 12. august 1993.

Høsten 2017 er det 175 år siden det russiske linjeskipet Ingermanland forliste utenfor kysten vår. 389 personer mista livet. 503 ble redda. Med tanke på antall omkomne er dette altså fortsatt det største forlis i norske farvann i fredstid. Forliset involverte og berørte en rekke mennesker langs hele kyststrekninga fra Kristiansand til Stavanger.

Forliset er behandla i både samtidige og senere kilder, deriblant av løytnant Appolon Ivanovitsj Govorov som var offiser på Ingermanland. Ved hjemkomsten skrev og tegna han om de dramatiske hendelsene, boka hans ble første gang oversatt til norsk i 1845. I denne artikkelen er opptrykk fra 1903 brukt som kilde. Granskningskomisjonens beretning og samtidige aviser gir også et utfyllende bilde av forliset. Derfor kan man relativt nøyaktig skildre hva som skjedde i våre aller nærmeste farvann for 175 år siden.

Leonid Fyodorovs maleri fra 1992. Maleriet er malt etter tegninger fra Ingermanlands forlis. Originaltegningene er av løytnant Appolon Ivanovitsj Govorov som var på skipet under forliset. Skildringer av forliset forteller at både fokkmast og stormast ble kappa for å minke vekt på skipet. Dekket ble også rydda for kanoner og annet tungt inventar. Maleriet eies av Mandal museum.

Ingermanland ble bygd i Arkhangelsk våren 1842 og var et russisk tremastet linjeskip med 74 kanoner. Tsar Nikolai I kalte skipet opp etter et av tidligere monark Peter den stores skip med samme navn.

På sin jomfrutur seilte skipet sørover langs norskekysten mot marinebasen Kronstadt ved St. Petersburg, hvor det skulle slutte seg til den russiske Østersjøflåten. Om bord i skipet var et mannskap på 853 personer, samt 39 passasjerer som tilhørte mannskapets familier. Av disse var 28 kvinner og 8 barn.

Reisetida var anslått til tre uker, men stadig uvær gjorde at skipet brukte 23 døgn bare på å passere Lofoten. 7. september 1842 ble Lindesnes fyr observert, planen var å gjøre havn i København, men det blåste storm i nordøstlig retning og sikten var dårlig. Navigatørene fastslo 11. september at de var midt i Skagerrak. Da de observerte et lys antok de at dette måtte være et annet skip. Det viste seg imidlertid at det var Oksøy fyr utenfor Kristiansand, en fyrstasjon oppretta ti år tidligere for innseilingshjelp til Kristiansand.

Utdrag av kart over kysten utenfor Mandal fra 1852. Kilde: Kartverket (historiske kart).

Ingermanland var langt nærmere kysten av Norge enn antatt. Mannskapet forsøkte å vende skipet, men kl. 22 gikk skipet på grunn og roret løsnet. Vinden var kraftig og bølger som slo over fartøyet tok livet av flere om bord. Skipet ble slått av grunna og begynte raskt å drive vestover. For å varsle om ulykka ble flere av skipets kanoner avfyrt og dette ble hørt både på Flekkerøy og i Kristiansand.  Løytnant Govorov skrev i sin skildring: «Omtrent en times tid saa man endnu lodsbaadene i horizonten, men derpaa forsvant de aldeles.» (Govorov 1903, s. 34). Losbåtene fra Flekkerøy klarte ikke å komme helt ut til skipet i uværet.

Detalj fra Sergey Shlytchkov modell av Ingermanland. Modellen var ferdig i 1993 og er i målestokk 1:96. Modellen er nøyaktig kopi av modellen som ble bygd parallelt med skipet i 1840-42.

I Kristiansand hadde man også hørt kanonene fra Ingermanland, men der trodde de at det var dampskipet Constitutionen som hadde fått problemer. Dampskipet Nordcap starta søk, men været gjorde at de raskt måtte vende tilbake til Kristiansand. Neste morgen oppdaget dampskipet Nordcap at dampskipet Constitutionen hadde søkt ly i ei havn øst for Kristiansand. Det skulle ta nærmere to dager før Kristiansand ble informert om Ingermanlandforliset, da de ble informert av den russiske visekonsulen i Mandal (Dannevig 1969, s. 203).

Appels prospekt av Kristiansands vesterhavn og dampskipet Constitutionen fra 1828.

Govorov beskrev billedlig hvordan uværet herjet med skipet, og hvordan vær og vann var kaldere enn de hadde forventet i Norge så tidlig på høsten: «Mange troede, at det skulde være varmere i vandet, og krøb ned paa dækket, hvor de blev staaende i vand til op under armene; men bølgerne slog dem jevnlig over hodet, saa de kun vanskelig kunde trække aande; alle […] havde saar paa legemet, der irriteredes end mere af det kalde vand.» (Govorov 1903, s. 34) Han forteller også om hvordan de få tørre områder på skipet var overfylt av mennesker, de lå lagvis. Døde og levende om hverandre.

Morgenen 12. september oppdaga losene på Landøy og Skjernøy ved Mandal det forliste skipet, som nå nærmest var et vrak. De gikk raskt ut mot vraket, men været gjorde at de ikke kunne ta seg inn til skipet. De seilte derfor til Mandal og meldte fra om forliset. De nådde Mandal på ettermiddagen neste dag. Losbåten Tordenskjold fra Landøy hadde da tatt opp ti overlevende, ei kvinne og ni menn som drev på ei flåte like ved skipet. Flere fartøyer fra Mandal og omliggende havner seilte ut for å bistå i redningsarbeidet. Sluppen Lena fra Svinør redda 183, dekkbåten Hjorten fra Mandal 120.

En av dem som ble redda og frakta til Mandal var løytnant Govorov. Han har skrevet om hvordan «Kapteinen og hans mandskab uddelte fine klæder» da de kom om bord. Han skrev videre at de «lod os drikke en blanding af opvarmet øl og genever, der smagte ubehageligt, men lindred smertene i halsen, saaledes, at vi senere saa os istand til at svælge saameget skibsbrød, som nødvendigt til livets ophold», dette etter lang tid uten mat. (Govorov 1903, s. 56)

Govorov og resten av besetninga var spente på hva som venta dem i havna de seilte mot: […] vi vidste ikke, hvorledes vi her vilde bli modtat, samt med hvad omsorg de vilde bli behandlede. Efter nogle minutters forløb viste dog glæden sig paa alles ansigter; thi ved at passere et af de høie fjelde, kom vi indenskjærs, og for vore blikke udfoldede sig efterhaanden en hel del smaa hvide huse, der i malerisk uorden laa henkastede i landskabet. Kapteinen pegede hen paa et af fjeldene, og fremførte med sit sædvanlige alvor nogle uforstaaelige ord i sit lands sprog; oversat betød hans tale: «se der er baade kirken og byen». Og virkelig – det lille kirketaarn ragede frem over fjeldet. Og neppe havde vi passert dette, før byens hvidmalede huse med fine røde tage viste sig, og stak med fine livlige farver behageligt af mod de mørke fjelde i baggrunden. (Govorov 1903, s. 56)

Mandal, med kirka lengst til høyre i bildet. Av Samuel Andersen omkring 1840.

Samtidige aviser og tidsskrifter forteller også den dramatiske historien om statens dampskip Nordcap og dets reise fra Kristiansand til skipsvraket. Tilbake til Kristiansand hadde Nordcap med seg 150 av havaristene. Govorov fikk senere informasjon om denne redningsdåden, og etter seks dager i Mandal ble havaristene der gjenforent med havaristene i Kristiansand. Govorov skrev følgende om Nordcap sin redningsdåd: «Dampskibet havde forsøgt at buksere linjeskibet, men da det laa helt under vand, og førsistnævnte fartøy ikke havde stor dampkraft, avanceredes i løebet af to timer neppe 1/8 mil, hvorfor bukseringen maatte opgives, saa meget mere, som de skibbrudnes farlige suundhedstilstand gjorde det nødvendigt at haste med at komme tilbake til Kristiansand; dit ankom de […] kl. 4 om morgenen, og russerne blev indlagt på byens hospital, beliggende paa en ø.» (Govorov 1903, s. 62)

J. N. Eckleffs prospekt av Kristiansand fra 1809, med Odderøya og Lasaretthøyden (hospitalet på en ø) midt i bildet.

De skipbrudnes ankomst til Kristiansand, og historiene om dramaet utenfor kysten gjorde inntrykk i Kristiansand. Hartvig Dannevig (1969) siterer i sin bok avisen Christiansandsposten som kunne fortelle at lasarettene på Odderøya ble besøkt av en stor mengde skuelystne mennesker.

Vraket av Ingermanland skulle drive vestover helt til det til slutt sank utenfor Varhaug på Jæren. Flest havarister ble redda inn til Mandal og Kristiansand, men også andre steder langs kysten havna mannskap fra Ingermanland. En livbåt fra skipet ankom Lista med 19 personer om bord. En gigg med 10 personer drev inn i Rogaland. Andre fartøyer plukka også opp overlevende. Totalt ble 503 av 892 personer redda. Med tanke på antall omkomne er altså dette fortsatt det største forlis i norske farvann i fredstid.

I etterkant av forliset og redningsdådene i distriktet viste Tsar Nicolai I (Keiser Nikolaus I) sin takknemlighet på flere vis. I Mandal fikk Jens Andersen Dedekam gullmedalje med St. Vladimirordenens bånd fra tsaren for sin innsats i forbindelse med redningsaksjonen. I inskripsjonen står: «For skipbrudnes redning». Skipsførere på de andre redningsskipene ble også premiert av tsaren og til Mandal by forærte han 16. februar 1843 et fond på fond på 2000 dukater, avkastninga skulle hvert år skulle gå til trengende sjøfolk. Legatet eksisterer fortsatt, muligheten for å søke støtte annonseres i Lindesnes avis. Til utdeling er en årlige avkastninga på omkring 400 kroner.

Ved Andorsengården (Mandal museum) ble det i 1994 reist et pomorkors til minne om alle russere som mista livet utenfor kysten vår i 1842. Korset er en gave fra Arkhangelsk by til Mandal.

Denne artikkelen er et eksempel på hvordan én enkelt gjenstand i et museums samling kan føre oss inn i en stor og dramatisk historie som involverer flere nasjoner, utallige mennesker og utallige kilder. I kildelista under er kun kilder brukt i denne artikkelen tatt med. Det finnes en rekke flere bøker, artikler og nettsider som forteller historien om forliset.

Kilder:

Dannevig, Hartvig: Skipsforlis på Sørlandskysten. 1969.

Eliassen, Finn-Einar: Mandal bys historie bind 2. 1995.

Govorov, Appolon Ivanivitsj: Linjeskibet «Ingermanlands» forlis udenfor Norges sydkyst den 11te September 1842. 1903.

Lindesnes avis, 12. august 1993.

Morgenbladet, 4. desember 1842 (www.nb.no).

Norsk Handels-Tidende, 17. september 1842 (www.nb.no).

Store Norske Leksikon: «Ingermanland». Nedlasta 12.10.17: snl.no/Ingermanland

 

Bilder fra Vest-Agder-museets samlinger. Kart fra Kartverkets historiske kart.