Det nærmer seg 1. oktober og mang en hummerfisker begynner å gjøre seg klar for høstens fiske. I dag fisker de fleste hummer for sporten skyld, og kanskje også for å føre videre tradisjonene knytta til fisket. Tidligere var imidlertid hummerfiske ei viktig næring langs kysten vår.

Fortegnelser over varer utført fra Mandal viser at det i 1686 ble solgt 24.000 hummer fra Mandal til «fremmede steder». I 1786 ble det utført hele 35.000 hummer fra Mandal, 9.000 til de britiske øyer og 26.000 til Holland. Finn-Einar Eliassen skriver i Mandal bys historie at det vanligvis ble fiska mellom 25.000 og 40.000 hummer i Mandal på 1700-tallet, men at tallet i enkelte år overskred 50.000.

Hummerfiske på Agder beskrives av Peder Claussøn Friis på slutten av 1500-tallet. Han forteller om hummerfiske med teiner allerede da, men vi vet at hummertenger også har blitt benytta, på Vestlandet helt fram til 1800-tallet. På Vestlandet bidro Hollenderne til å få innført hummerfiske med teine, men i vårt distrikt ble altså dette tatt i bruk langt tidligere. Tengene kunne skade hummeren, så teiner var langt mer egna, særlig når hummeren skulle fraktes levende over lange avstander.

hummertang, Mandal museum

Hummertang fra Rørvik i Harkmark. Fiskeriavdelinga på Mandal museum.

Hummer ble en viktig eksportartikkel, og i starten var det Hollenderne som viste størst interesse for denne fangsten. Første registrerte eksport av hummer fra Agder til Holland var fra Flekkfjord tolldistrikt i 1660. Omtrent ti år seinere var det i samme distrikt registrert 10 hummerbysser, hollendernes egenkonstruerte skip for frakt av levende hummer. Hummerbyssene hadde vanntette skott og lasterom som kunne fylles med sjøvann. De største skipene kunne frakte opp mot 15.000 levende hummer per last.

img_0268

Hummeren i fiskeriavdelinga på Mandal museum.

I dag er hummer en delikatesse for mang en egd, men Dannevig (1975) skriver at det på midten av 1800-tallet var en sjeldenhet at fiskeren selv spiste hummer, «kun de dannede Klasser finder Smag i den», ble det sagt. Forklaringen i dette lå kanskje i like stor grad i økonomi som i smak. Fiskerne kunne nok ikke tillate seg å spise noe det var så gode penger i. I følge regnskapene til en fisker fra Revesand i Aust-Agder for årene 1927-1929 utgjorde dette korte hummerfisket omtrent 1/3 av hans årlige inntekt.

Dannevig (1975) beskriver også teinene som ble brukt til hummerfiske i vårt distrikt. Ofte var de sveiga. Det vil si at de var lagt i et flettverk av lange myke trestykker. Disse teinene ble relativt tunge, og etter hvert ble noe av treverket erstatta av garn.

Krabbe, fiskeriutstilling

Sveiga teiner. Fiskeriutstillinga på Mandal museum.

hundehuset

«Hundehuset», tradisjonell teinetype fra Mandalsdistriktet. Denne i tre og garn. Fiskeriutstillinga på Mandal museum.

hummerfiske-pa-skjernoya

Åmodt og Johan Kristiansen fra Farestad på Skjernøya klar for hummerfiske omkring 1960. Teiner i tre brukes her. Bilde fra fiskeriutstillinga på Mandal museum.

Hummerbestanden har svingt gjennom historien og helt fra 1800-tallet har det kommet lover rundt fredning og minstemål for hummeren. Dannevig reiste på 1970-tallet rundt på Agder for å dokumentere fiskerihistorien, og hans informanter framhevde begynnelsen av 1930-tallet og årene like etter krigen som de beste hummerårene.

Hummerbestanden er ikke hva den en gang var, men fortsatt får de fleste noen hummer i løpet av perioden fisket varer. I dag fiskes hummeren også i teiner, men materialene i nye teiner moderniseres stadig. Det stilles ingen krav til dybde i hummerfisket, men man skal ha et fluktåpning i teina på minimum 60 millimeter i diameter. Hummeren er freda store deler av året, på Agder er lovlig fiskeperiode fra 1. oktober til 30. november. Minstemålet for hummer er i dag 25 cm og rognhummer skal alltid slippes ut igjen.

Dengang hummerfisket utgjorte en stor del av fiskernes årsinntekt må spenninga vært svært stor i forkant av fisket. Størsteparten av de som i disse dager klargjør teiner og agn tenker nok lite på salg og inntekter av hummeren, men spenningen, den er nok uansett til å ta å føle på!

 

Kilder:

Mandal bys historie bind 1. Finn-Einar Elisassen. 1995.

Mandal bys historie bind 2. Finn-Einar Elisassen. 1995.

Fiske- og redskapsutvikling på Sørlandet. H. W. Dannevig. 1975.

Hummer. Jan Atle Knutsen, Jo van der Eynden, Øyvind Berg. 2009.

http://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Noen-utvalgte-arter/Hummer. Nedlastet 30.09.16.

http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=6553. Nedlastet 30.09.16.

http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1389. Nedlastet 30.09.16.

http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=3382. Nedlastet 30.09.16.