Våren 2017 ble Vest-Agder-museet kontaktet av en tidligere ansatt ved Høie Fabrikker som kunne fortelle at stoffprøvelageret etter den nedlagte fabrikken skulle tømmes og lokalene skulle fylles med ny virksomhet.

Høie fabrikker la ned produksjonen på Mosby i 2007/2008 og flyttet produksjonen til utlandet. Maskiner og annet utstyr ble solgt eller flyttet – mens det store stoffprøvelageret hadde fått ligge i ro i nesten 10 år. Men nå skulle også dette lokalet tømmes. Museet ble kontaktet fordi det var flere som mente det ville være synd om hele det store stoffvarelageret ble kassert og ikke skulle tas vare på for framtiden.

Når museet får slike henvendelser, tar vi alltid å ta en førstebefaring for å få oversikt over hva dette dreier seg om og ikke minst omfanget.

Hyllemeter på hyllemeter med stoffprøver fra produksjonen har ligget lagret i nesten ti år siden nedleggelsen av Høie Fabrikker.

Det er også vanlig at museet ved slike henvendelser tar kontakt med Statsarkivet, særlig med tanke at Statsarkivet er det naturlige sted for oppbevaring av bedriftsarkiv. Dette ble også gjort i denne saken, og Statsarkivet har i løpet av høsten hentet ut ca sju hyllemeter som nå blir innlemmet i den delen av arkivet etter Høie Fabrikker som alt befinner seg på Statsarkivet.

På museet første befaring fikk vi et overblikk over omfanget. Konklusjonen var at dette var mye! Hyllemeter på hyllemeter med flere meter av tilsynelatende hvert eneste mønster som Høie Fabrikker hadde produsert tilbake på 70-tallet og frem mot 2000-tallet.

I tillegg fantes det en mengde med små stoffprøver som gikk enda lenger tilbake. Foreløpig er vi sikker på at det eldste stoffprøvene som ble funnet går kan dateres til 1914, men om noe er eldre, vil vi få vite når registreringsarbeidet er ferdig.

Da sommeren var over dro ansatte ved museet som jobber med industridokumentasjon og samlingsforvaltning tilbake til Høie Fabrikker og kjellerlokalet med stoffprøvene.

Arbeidet ble satt i gang, og stoffprøve for stoffprøve ble fotografert før det ble pakket ned i esker. Mange av mønstrene fantes i flere farger. Da ble det ble tatt vare på mønsteret i en av fargene, mens de andre utgavene av samme mønster ble dokumentert ved å bli fotografert.

Direkte markedsføring er ikke nytt. Slike stoffprøver ble sendt ut til mulige kunder i 1914.

Selv om det var ønskelig å ta vare på alle stoffprøvene, innså arbeidsgruppen etter kort tid at dette ikke lot seg gjøre. Det ville både bli for tidkrevende og plasskrevende om museet skulle ta vare på alt som befant seg i kjelleren. Gruppen valgte da å fotografere flest mulig av stoffene, for så å velge ut representative mønster fra de ulike tiårene og stilene. Utvalget av stoffer som ble gjort, ble så pakket ned og skal bli en del av museets samling av Høie stoffer.

Utvalget av stoffer mener arbeidsgruppa dokumenterer Høie Fabrikkers produksjon og vil være nyttig i fremtiden både for forskning og utstillinger. Det skriftlige materialet og permer med små stoffprøver som også er tatt inn, kan fylle eventuelle hull i samlingene.

Det ble i tillegg pakket ned permer med informasjon om produksjonen, flere av disse var merket med årstall og inneholdt data-ark om kolleksjonen de enkelte årene.  Disse permene kan etter hvert brukes i arbeidet med å registrere inntaket, samt dokumentere en større del av mønsterproduksjonen enn det som ble tatt vare på som store stoffprøver.

1996 var et år med der boligtekstilene skulle ha kraftige farger og enkle geometriske mønstre.

Arbeidet med stoffprøvelageret etter Høie fabrikker ga museet viktig erfaring i hvordan håndtere store inntak og en tilnærming til hvordan man kan – nå man må – avgrense inntak.

En annen nyttig erfaring – og påminnelse – var hvor mye usynlig støv og skitt som museets ansatte KAN bli utsatt for når man jobber med inntak av gjenstander. Tilsynelatende var lokalet relativt rent, og bortsett fra «kjellerlukt» var det lite ubehag å være i lokalet for de ansatte som jobbet der.

Museet har imidlertid innført nye rutiner ved denne typen arbeid. For eksempel skal ansatte bruke støvmasker og latekshansker når de håndterer gjenstander som ikke er rengjort. De «gode gamle» hvite bomullshanskene som man tradisjonelt har brukt ved gjenstandshåndtering, brukes mindre og mindre.

For gruppen som jobbet føltes det noe uvant å skulle ikle seg slikt verneutstyr. Men etter kort tids arbeid oppdaget vi hvor raskt latekshanskene ble så skitne at de måtte skiftes ut. Støvmasken, som vanligvis kan brukes i 2-3 måneder i forbindelse med ordinært registreringsarbeid, var etter tre arbeidsdager i disse lokalene så synlig skitten av støvpartikler i luften, at den ikke lenger kunne brukes. Dermed ble arbeidet med stoffprøvelageret til Høie Fabrikker også en nyttig påminnelse om hvor viktig personlig verneutstyr er når museumsansatte jobber med gjenstander.

Alt i alt ble til sammen ca 20 esker og kartonger med stoffprøver og andre relevante gjenstander kjørt til magasin. Her skal de lagres frem til registreringsarbeidet starter i 2018. Etter hvert som stoffprøvene blir registrert, vil bilder og informasjon om disse bli tilgjengelig for publikum på DigitaltMuseum.

Mer om historien til Høie Fabrikker kan du lese om på Industrimuseum.no

To av museets ansatte i gang med å fotografere og pakke ned stoffprøver fra Høie fabrikker.