Gjennom et giftermål ved begynnelsen av 1800-tallet ble Gimle gård knyttet til den danske adelen. Kontakten mellom Gimle og Sæbygård holdes også etter at de to gårdene er blitt museum.

Gimle gård ble bygget av Bernt Holm ved slutten av 1700-tallet. Gimle var Holms lystgård benyttet om sommeren og til fest. Holm var blant de mest velstående i Kristiansand på denne tiden og han hadde tjent gode penger på handel, men han hadde ingen tittel. I 1818 giftet Holm sin datter Petronelle til Julius Friedrich Arenfeldt. Julius var sønn av den danske adelsmannen Christian Ditlev Adolf Arenfeldt som på denne tiden bodde i Kristiansand og var i omgangskrets med Holm. C.D.A. Arenfeldt var stamhusbestitter på Sæbygård i Danmark og gjennom giftermålet ble Gimle gård og Bernt Holm knyttet til den danske adelen.

Sæbygård var en stor eiendom med røtter tilbake til middelalderen. Herregårdsanlegget ble kalt et stamhus da det var et gods som udelt skulle arves av  eldste sønn. Et stamhus var fritatt fra skatt, men kunne ikke selges.

Hovedbygningen på den danske gården. Gården har tilknytning til Gimle Gård gjennom familien Arenfeldt. Sæbygård sto ferdig 1576.

Hovedbygningen på den danske gården.

I 1884 døde siste danske stamhusbesitter for Sæbygård. Adolph Arenfeldt var sønn av Petronelle og Julius og bodde på denne tiden på Eg gård i Kristiansand med sin familie. I tillegg eide han Gimle gård. Han ble i 1884 eier av Sæbygård etter at den danske grenen av slekten døde ut. Etter at hans bestefar C.D.A Arenfeldt døde ble rentene av inntektene til Sæbygård overført til Adolph. De danske slektningene omtalte alltid Adolph og hans kone Otilie som baronen og baronessen i brevene som ble sendt med rentene fra Sæbygård.

Også før overtakelsen i 1884 holdt Adolph oversikt med Sæbygård. Han foretok en reise til herregården i 1868, og det er sannsynlig at han benyttet Sæbygård som oppholdssted under reiser til København. Slik som Gimle en gang hadde vært sommerresidens benyttet Adolph Sæbygård som sommersted over flere somre. Å flytte hele familien fra Kristiansand til Sæbygård krevde mye tid og planlegging. En stab med kusker og tjenere hadde ansvar for seks hester med tilhørende ekvipasjer, herskapet, tjenestepiker og reisfølgets kofferter. Reisen tok flere dager, først med båt til Frederikshavn, for så videre med hest og vogn til Sæbygård.

I 1875 tok han med seg sønnen Julius til Sæbygård, og selv om hovedbygningen ikke var blitt modernisert gjorde nok storheten inntrykk på dem.

Adolph Arenfeldt (1824-1909) på Sæbygård. Han sitter i en sal med malerier på veggene.

Adolph Arenfeldt (1824-1909) på Sæbygård.

Overtakelsen skjedde i 1884 og eiendommen ble istandsatt i forbindelse med dette. Arbeidet pågikk frem til sønnen Julius overtok i 1889. Adolph ønsket at eiendommen skulle vise sin gamle prakt, men han ønsket også en mer moderne gårdsdrift. Stuene ble innredet på nytt, og noe av inventaret fra Gimle ble overført til Sæbygård.

Adolphs sønn Julius flyttet til Sæbygård i 1889 med sin kone Sigrid Wergeland, datter av Oscar Wergeland. Sigrid hadde som barn tilbrakt sommeren på Gimle og familien Wergeland var nære venner med Arenfeldt på Gimle. I perioden Julius og Sigrid bodde på Sæbygård ble det stadig sendt brev mellom familien på Gimle og familien på Sæbygård. Oscar Wergeland reiste også til Sæbygård for å besøke sin familie. Han reiste ganske ofte selv om han ikke likte å reise alene.

Julius Arenfeldt, hans kone Sigrid, født Wergeland og parets tre eldste barn på Sæbygård i Danmark.

Julius Arenfeldt, hans kone Sigrid, født Wergeland og parets tre eldste barn på Sæbygård i Danmark.

Julius og Sigrid på Sæbygård fikk syv barn og hele familien reiste ofte til Gimle for å besøke sin slekt. Julius var broren til Ingertha, moren til Otilie, eller Titti, som senere ble siste person som bodde på Gimle. Titti og hennes brødre var jevngamle med barna på Sæbygård og Titti kunne fortelle mye om sine opplevelser på i Danmark som barn og fra familiens besøk i Norge. En av Julius og Sigrids døtre var jevngammel med Titti og ble lenge kalt «den sorte Titti», selv om hun het Sigrid. Bakgrunnen var de to jentenes nære vennskap, men ulike hårfarge. Fremdeles blir hun kalt for «den sorte Titti» av hennes slekt i Danmark.

Søskenbarn fra Sæbygård og Gimle på gårdsplassen på Gimle. Titti Arenfeldt Omdal (1896-1982) helt til høyre.

Søskenbarn fra Sæbygård og Gimle på gårdsplassen på Gimle. Titti Arenfeldt Omdal (1896-1982) helt til høyre.

Gjennom 1900-tallet ble Sæbygård gitt i arv til Julius og Sigrids barn og barnebarn.

  • (1884-1909) Christian Ditlev Adolph Arenfeldt (norske linje av Arenfeldt-slekten)
  • (1909-1947) Julius Frederik Arenfeldt
  • (1947-1981) Julius Frederik Arenfeldt
  • (1981-1988) Julius Frederik Wilhelm Arenfeldt
  • (1988-) Herregårdsmuseet Sæbygård

I 1981 døde Julius og Sigrids sønn Julius Frederik, og prosessen startet med å gjøre Sæbygård til museum. I 1988 åpnet dørene og herregårdsmuseet er åpent for publikum om sommeren.

Etter at Sæbygård ble museum har Gimle gård hatt kontakt med Sæbygård herregårdsmuseum. Venneforeningen for Sæbygård var i sommer på besøk på Gimle og i november var konservator Tonje Tjøtta på besøk på Sæbygård. I den forbindelse kom også siste eier av Sæbygård Julius Frederik Wilhelm Arenfeldt og hans søster Gudrun for å fortelle om Gimle. Selv om de selv mente at de ikke husket så mye, viste det seg at de hadde mye å fortelle om da de besøkte Gimle og om Titti. Det er viktig at båndet mellom Gimle og Sæbygård opprettholdes for å bevare historiene de to museene deler.

 

Kilde: Kathrin Pabst, Adolph Arenfeldt (1824-1909) En herremann mellom tradisjon og modernitet. 2008