Ved vegen langs Sirdalsvannet mellom Haughom og Tonstad ligger en tysk mannskapsbunker. Bunkeren har sannsynligvis opprinnelig vært forbundet med maskingeværstillinger som i dag er borte grunnet veiutvidelse i etterkrigstida. Fra forsvarsverket var det mulig å bestryke veien på et punkt der det var svært trangt og bratt. Dermed kunne fiendtlig framrykning stoppes eller forsinkes.
Bunkeren ble bygget fra 1943. Den er totalt ca 7 meter lang og 5,5 meter bred og ligger beskyttet bak en stor flyttblokk. Inngangspartiet er sørvendt og har skyteskår til nærforsvar. Inngangen er S-formet for å hindre splinter, kuler og trykkbølge å nå inn i bunkeren. Bunkeren var tenkt som dekningsrom for soldater under artilleribeskytning. Det er brukt forskaling av buet bølgeblikk i oppholdsrommet. Den sørlige halvdelen av bunkeren er forsterket med en meter tykk armert betong i vegger og tak, mens den nordlige halvdelen er belagt med stein.
Typologisk dreier det seg om en lokalt tilpasset utgave av en mannskapsbunker for ti mann kalt Heinrich Wellblech. Wellblech betyr bølgeblikkplate. Denne bunkeren avviker fra andre bunkere av samme type ved at det kun er brukt betong ved inngangspartiet. Byggestyrken på en meter armert betong ble benevnt forsterket feltmessig styrke og var standard på denne typen bunkere.
