I 1924 mottok Flekkefjord kommune en testamentarisk gave etter frøken Anna Wahl som døde 1. februar 1924, ugift og barnløs. Hun etterlot seg store samlinger av møbler, drakter og annet » som en begynnelse til et museum og som et minne om gamle slekter som har bodd på stedet og om svunne tiders kultur».

Frøken Anna Wahl (1834-1924) drev et velrenommert hotell i sitt vakre hus i Elvegaten. Huset hadde tilhørt hennes bestefar på morssiden, den kjente kjøpmann Christian Larsen. Christian Larsen Haave ble født ca. 1753 i nærheten av Skien. Han ble kjøpmann og handelsborger i Flekkefjord i 1786.

Anna Wahl (1834-1924)

Anna Wahl (1834-1924)

At Anna Wahl var en spesiell person, får vi et levende inntrykk av når vi leser følgende fra bladet «Husmoderen» 4. juli 1914:
«80 år fylder 30. juni den godt kjente, ja hvorfor ikke si landskjente dame, frk. Anna Wahl i Flekkefjord. Hvem har ikke før Bergensbanens dage paa sin reise rundt kysten været glad ved at stanse et par dage i frk. Wahls hyggelige og hjemlige hotel i det smukke lille Flekkefjord før man dristet seg til at ta paa reisen over Lister.»
Anna Wahls far døde i 1835, da var hun ett år. Moren drev hotellet, og ved hennes død fortsatte datteren hotelldriften. Da Anna Wahl overtok, holdt ikke hotellet spesiell høy standard, men hun var energisk og arbeidsom. Hotellet gikk bedre og bedre, og hun opparbeidet seg en stor krets av gjester. I Husmoderen står det videre å lese:
«Mange var de baade fra ind- og utland, der paa sine reiser fandt hygge i det store, gamle hus med de kostelige stuer, den store sal og de smaa gjesteværelser alle med møbler i gammel stil og antike ting. Ikke mindst bidrog den gjestfrie vertinde til velværet, høi og statelig med hjertet paa rette sted. Varmt interessert i alt missionsarbeide og fattigpleie var hun en hvem alle der var i nød kunne gaa hen til, altid var hun færdig med raad og daad, stod aldrig fast, lot ikke den høire haand vite hvad den venstre gjorde, arbeidet i det stille uten at vente på takken. Hun var en, man henvendte seg til baade i sorg og glæde. En av byens borgere sa, da der for flere aar tilbake skulde ansættes en menighetsdiakonisse: Hvad behøver vi en saadan, for vi har jo frk. Anna Wahl» Flekkefjord kommunestyre vedtok den 15. februar 1924 å si takk til den testamentariske gaven fra frk Wahl. Til å ta seg av gaven ble Flekkefjord Bymuseum etablert. C. T. Berg ble valgt som første formann og med seg i museets styre fikk han gullsmed Johan T. Peersen og Louise Sunde. Av bystyrets protokoller fremgår det at Peersen og frk Sunde påtok seg det store arbeidet med å ordne og katalogisere gjenstandene.  I museets første tid ble gjenstandene oppbevart og utstilt i to rom i byens bibliotek.

 

Museet(Beers hus) Flekkefjord

Museet (Beers hus)

Flekkefjord Bymuseum i Beer-huset

Av familien Beer kjøpte kommunen i 1928 Jens Henrik Beers hus i Elvegaten. Huset ble kjøpt til bruk som Flekkefjord Bymuseum. Dette fredete huset gav en ideell ramme for samlingene. Og byen hadde et meget representativt museum fra det ble åpnet i 1929 til det så tragisk ble ødelagt i 1944. Nyttårsaften 1944 ble huset skutt i brann under et flyangrep. Fordi bygningen var fredet, ble melding om brannen meddelt riksantikvaren som gjennom Foreningen til Fortidsminnesmerkenes Bevaring sendte arkitekt Skordal hit. Han vurderte skaden og målte opp bygningen. Resultatet av arkitekt Skordals rapport var at riksantikvaren sterkt henstilte til byens daværende ordfører om å sette i gang gjenreisningsarbeidet. Tross skriftlige og muntlige purringer fra sentrale myndigheter, foretok dessverre ikke det daværende byting seg noe som helst. Det til tross for at det forelå planer og tegninger fra arkitekten.

Flyangrep Flekkefjord

Fra flyangrepet på Flekkefjord  i 1944

Etter at krigen var over, og det gamle bystyret i 1945 hadde tatt opp igjen sine funksjoner, fikk museets styre oppfordring om å fremskaffe et overslag over reparasjonskostnadene. Styret hadde før det fikk oppdraget, sendt brev til kommunen. I brevet het det bl.a:
…..» Da det snart er ett år siden brannen, er det nå uomgjengelig nødvendig at der foretas de nødvendige reparasjoner så snart som mulig for å bevare de deler av bygningen som gjenstår. Tegninger av bygningen ligger i kommunearkiver. Styret i bymuseet tillater seg derfor å henstille til det ærede formannskap og bystyre om å gjøre det nødvendige vedtak for restaurering hurtigst mulig
Ærbødigst Kåre Berg, Johan T. Peersen, Louise Sunde, Hj. Ildstad, Hedvig Hanssen Flekkefjord, den 8. november 1945
Styret henvendte seg til byggmester Joh. A. Haugland. Det tok tid før han la fram beregningene sine, og i ettertid kan en kanskje si at overslaget var vel omfattende. Byggmesteren vurderte en reparasjon opp mot nybygg i samme stil, altså en kopi. han konkluderte med at prisen, enten man valgte det ene eller det andre alternativet, ville bli det samme, 35 000 kroner. I sitt brev til styret sa han bl.a.:
«Skulde det repareres måtte dette forståes fra grunnen, i det første bjelkelag med sviller har sviktet, likesom hele 1. etasje, undtatt skorstenen, er så uforholdsmessig forvridd og skadet at etter min mening bør dette gjenoppbygges sågodtsom fra nytt av. Hovedbygget er laftebygget, og her kunne vel en del av ytterveggene bli stående med en god del oppretting. Tilbygget (tårnet) samt tilbygget til baksiden er reisverk. Begge disse tilbygg er etter min mening ikke egnet til å bli reparert som de nå står.»
Formannskapet behandlet saken i møte 20. desember 1945 og konkluderte med at det ville bli for dyrt å sette den brannskadde bygningen i stand. Det som virket noe merkelig, er at de kulturhistoriske betraktningene formannskapet gjorde, betraktninger stikk i strid med det antikvariske myndigheter hadde uttalt.
«Den kulturhistoriske verdi av museumsbygningen er etter formannskapets mening ikke så stor at den berettiger til denne store utgift. Det må gå an på en annen måte å finne en verdig ramme om byens museum, enten ved innkjøp av en annen bygning eller ved nybygg, eventuelt sammen med et bygdemuseum. Den verdifulle musé-tomt vil da kommunen kunne anvende til annen bebyggelse. Formannskapet foreslår at bygningen ikke restaureres.» Det var mange som syntes det var trist at det karakteristiske bygningen ikke kunne reddes. Johan T. Peersen formann i museumsstyret kjempet energisk for at det gamle Beer-huset skulle bli bevart. Vi vet hvordan kampen endte. I dag ligger byens kino, oppført på 1950-tallet, på tomta. En del av museets samlinger gikk tapt nyttårsaften 1944, men det meste ble reddet. I et intervju i Julehilsen 1951 sa Johan T. Peersen at arbeidet var i gang for å gi samlingen en verdig ramme. Verdisakene lå oppbevart i bankboks. I flere år lå samlingen lagret i Albert Selands hus i Dr. Krafts gate 15. Kommunen leide etter hvert hele førsteetasjen, og 30. oktober 1957 ble samlingene igjen åpnet for publikum.

Dr. Krafts gate. 15 – dagens Flekkefjord museum

Innflyttingene i første etasje i Dr. Krafts gt. 15 var et første skritt på veien, men plassbehovet var langt fra dekket. En av dem som helt fra 1950-tallet av arbeidet aktivt for at museet skulle få en bedre ramme rundt sine samlinger, var rektor Per Eidem. På slutten av 1970-tallet oppnevnte Flekkefjord et utvalg som skulle forhandle om kjøp av eiendommen i Dr. Krafts gt. for å gjøre dette om til museum. Eidem var med i dette utvalget. Det ble tatt kontakt med husets eier, Hans J. Seeland, og høsten 1980 kjøpte kommunen eiendommen for kr. 500 000. I tillegg ble sjøbua som lå ved siden aav Seelands bu kjøpt for kr. 60 000.

Hovedbygningen i Dr. Krafts gt. 15 har vært et skipper- og kjøpmannshus. 8. juni 1724 ble det oppmålt tomt mot sjøen til Hans Ebbesen Ravn, og samme år ble det oppført et hus på grunnen. Dette huset er regnet som byens eldste hus. Huset er bygget i to etapper. Den eldste delen er fra 1724. Det var flere eiere på 1700-tallet. Kjøpmann Christoffer Beer (1770-1839) overtok huset på 1790-tallet. Det var han som ca. 1800 gav husets det karakteristiske utseende det har i dag. Det ble oppført et tilbygg i «Winkel-facong» ved husets nordøstre hjørne. Her ble det innredet bryggerhus med bakerovn, vedskjul osv. Tilbygget kom som erstatning for de gamle uthus som hadde strøket med i en brann noen år tidligere. Samtidig ble det bygget ny sjøbu. I 1843 overtok handelsborger og skipper Mathias Rasmussen eiendommen. Han bygde storstua om til krambu. Familien Rasmussen eide huset til Albert Seeland kjøpte husene i 1916.

Hovedbygningen ble fredet av riksantikvaren i 1923. Etter at museet overtok eiendommen, gjennomgikk huset en omfattende restaurering. Dette arbeidet skjedde i nært samarbeid med de antikvariske myndigheter. Riksantikvaren stilte ekspertise til rådighet. Det ble blant annet med bakgrunn i fargeprøver fra de ulike rommene utarbeidet en fargeplan for det videre restaureringsarbeidet. Etter oppussing, restaurering, registrering osv. ble museet gjenåpnet for omvisning 1. mai 1982, med offisiell åpning den 30. april. Første etasje i hovedbygningen er i dag innredet som et herskapshus fra slutten av 1700- og fra 1800- tallet. Utstillingen inneholder flere unike gjenstander som klart viser Flekkefjords internasjonale orientering, og hvor byen fikk sine kulturimpulser fra. Samlingene har i senere år økt i omfang gjennom gaver.

Tekst: Arild Johannessen