I slutten av februar og begynnelsen av mars 1924 herjet det et veldig uvær over Sør-Norge. På kort tid kom det ned store snømengder og  i tillegg til sterk kulde.

Avisen Arbeiderbladet kunne 3. mars melde at flere av banestrekningene rundt om i Sør-Norge hadde hatt problemer som følge av snøværet. Flere tog hadde kjørt seg fast. Det var et hardt og vanskelig arbeid for ryddemannskapene å rydde banestrekningene slik at togtrafikken igjen kunne gå. Uværet startet en fredag, men ut over lørdagen og søndagen ble de fleste strekningene igjen klare for drift. Likevel sto fremdeles trafikken på to av banestrekningene da avisen gikk i trykken søndag kveld: Flekkefjordsbanen og Setesdalsbanen.

Snøryddere på Setesdalsbanen. Selv om bildet er fra 1952, ble sporet den gang som i mars 1924 ryddet med spader. Foto Setesdalsbanens arkiv.

Dette var ikke første gang at snøen skapte problemer for trafikken på Setesdalsbanen. I boken «Fra gamp til damp» kan vi blant annet lese beretningen om da juletoget i 1901 ble stående fast i seks dager i området ved Vrengen. I samme kapittel kan vi også lese om uværet som Arbeiderbladet omtalte, og som førte til at familien som holdt hus i Homevassevja, fikk 20 ekstra munner å mette.

Natt til 1. mars kom det store snømengder, opp mot en meter. På grunn av vinden hadde snøen også ha fonnet seg opp mot fire meter flere steder. Klokken 05:45 var det avgang med tog fra Byglandsfjord til Kristiansand. Det ble en strabasiøs tur hvor toget hadde store problemer med å komme seg fram i snøen, og mellom Grovane ved Homevassevja ble det stopp. På strekningen mellom Iveland og Gåseflå lå det kun ett eneste hus. Hell i uhell var det i nærheten av denne vokterboligen toget kjørte seg fast. Her bodde familien Bjørndal(en) –  Kristine og Olav Bjørndal. Familien var vant til å være innesnødd vinterstid, og hadde alltid et forråd av mat liggende. Passasjerer og togpersonalet ble invitert inn til familien som delte raust av matforrådet sitt, slik at ingen sultet fram til ryddemannskaper etter tre dager hadde fått fram toget og turen til Kristiansand kunne fortsette.

I takknemlighet til familien som tok så godt imot de reisende, ble det samlet inn penger til et kaffesett i sølvplett. Kaffesettet besto av brett, kaffekanne, sukkerskål og fløtemugge. På fatet står det inngravert «Minne frå togstansen 1 – 3. 3. 1924».

Kaffesett i sølvplett med inngravert tekst som viser takknemligheten til de reisende og togpersonalet som i tre dager fikk mat og husly hos familien Bjørndalen.

Historien levde videre gjennom fortellingen i jubileumsboken til Setesdalsbanen, og for noen år siden ble kaffesettet gitt i gave av familien til Setesdalsbanen. Sammen med kaffesettet lå også det originale brevet fra takknemlige ferdafolk og togpersonalet. Her kan vi lese navnene på dem som ga penger og hvor mye som ble gitt av hver. Nå er kaffesettet registrert og dokumentert, og blir etter hvert også presentert på nettstedet DigitaltMuseum.

Utsnitt av takkebrevet som fulgte med kaffesettet. Til sammen ble det samlet inn 60,- fra ferdafolk og togpersonalet.

Kilde:

Fra gamp til damp. Setesdalsbanen 100 år. Utgitt 1996.

Arbeiderbladet 3. mars 1924

Takkebrev som fulgte med kaffesettet.