I år er det 190 år siden den første, spede feiringen av grunnlovsdagen fant sted i Kristiansand. Mens det i Trondheim i 1826 ble arrangert folkefest og opptog med mange tusen deltakere fra alle samfunnsklasser, var markeringen av dagen av en litt mer privat karakter i Kristiansand.

Christiansands Addresse-Contoirs Efterretninger brakte følgende referat fra begivenhetene i 1826:

«Den 17de Mai høitideligholdtes i Klubben Det borgerlige Selskab ved et Aftensmaaltid, hvorved, under de hierteligste Glædes-Ytringer, Skaaler for vor ypperlige Constitution, for Fædrenelandet, vor elskede Konge og Kongehuset, samt for Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814 og den evig mærkverdige og glædelige 17de Mai bleve udbragte under 9 Gange gjentaget Hurraab […] Den største Munterhed og Glæde herskede, thi Dagens Fest besjælede Enhver».

ChrAdrCont20 05 1826_web

Christiansands Addresse-Contoirs Efterretninger 20. mai 1826.

«Ogsaa paa flere Steder udenfor Byen blev denne glade Dag høitideligholdt. Paa Kongsgaard havde et stort Selskab samlet sig, bestaaende af endel Embedsmænd og Kiøbmænd heraf Byen, med deres Familier, for i Naturens Skjød at nyde denne Dag. Munterhed og Glæde herskede, og det skjønne Veirligt forøgede denne almindelige Høitidsdag».

I 1827 var det igjen duket for feiring i Kristiansand, nemlig i Det borgerlige selskab i et «Sommerlocale i Nærheden af Byen». «Man spaserede i Hagen, dansede paa Terrasserne, kastede Raquetter og alt jublede Glæde». Men ikke alle var invitert til festen. «En stor mængde» av byens øvrige klasser var tilskuere på fjellknausene rundt hagen. 17. mai i Kristiansand var ennå ingen dag for virkelig folkefest. De bedrestilte trakk seg tilbake, og det antydes at en stor mengde vinflasker «gik i Løbet», og at dansingen «vedvarede hele natten indtil den lyse Dag».

Å feire 17. mai på 1820-tallet var imidlertid ikke helt risikofritt. Unionskongen Karl Johan arbeidet mot feiringen av dagen, som han betraktet som en hyllest av trykkefriheten og valget av den danske arveprinsen Kristian Fredrik som norsk konge på Eidsvoll 17. mai 1814.

Torvslaget_den_17_Mai_1829_i_Kristiania_KLARERT_NASJONALBIBLIOTEKET

Torvslaget 1829. Foto: Koloreret Pennetegning af Literat Reimers / Nasjonalbiblioteket.

I 1828 var tålmodigheten slutt. Den 7. mai utstedte Karl Johan en kongelig kunngjøring der han forbød feiringen av 17. mai og samtidig talte varmt for 4. november-grunnloven. Kongen «misbilliger de Sammenkomster, som have havt Sted den 17 Mai siden 1824, og som have foraarsaget Optrin, stri-dende imod god Orden og offentlig Anstændighed». Disse «Overdrivelser, overspændte Meninger, Vildfarelser» må opphøre. (Christiansands Addresse-Contoirs Efterretninger, 14. mai 1828).

Frykten for represalier førte til at 17. mai-festlighetene ble avlyst i hele landet. I 1829 inntraff imidlertid en episode som kanskje mer enn noe annet har blitt en symbolreferanse for forholdet mellom konge og storting på 1820- og 30-tallet: Torgslaget i Christiania, da myndighetene satte inn militærmakt mot folkemengden som hadde samlet seg på Stortorvet 17. mai. Operasjonen var en overreaksjon fra myndighetene, og Karl Johan kom aldri mer til å bruke væpnede styrker for å få bukt med feiringen, selv om han fortsatte sin motstand mot grunnlovsfesten.

Foto (toppbildet): Barnetoget i Kristiansand, 17. mai 2014. Foto: Anita Nilsen.