Datering av låven fra Bjørgum

Låven på Setedalstunet på Kristiansand museum skal nå dateres ved bruk av dendrokronologisk metode. Hva kan tømmeret fortelle oss?

Låven fra Bjørgum i Hylestad i Valle kommune ble flyttet til museet i 1950. Den er delt i tre rom. De to rommene på høyre og venstre side er løer, rommet i midten er låven med treskegulv. Her skulle kornet treskes etter at det hadde ligget i kornband i løa på den ene siden. Kornet ble så tørket, gjerne i badstuen, og malt på bygdemøller og ved behov på håndkverner. Løa på den andre siden ble brukt til høy. I følge tradisjonen skulle høyløa stappes så full av høy at det ble vanskelig å ta det ut. Dette var fordi det skulle være arbeid å få det ut igjen for å forhindre at det ble gitt for mye til dyra. Høyløa var uansett for liten til å holde  dyrene med mat gjennom vinteren og gårdene hadde gjerne høy i utløer og på høysåter som kunne kjøres hjem etter behov. I tillegg hentet de greiner løvtrær fra skogen og i enkelte områder kokte de matavfall i en «tøysegryte» og ga til kuene. Det var allikevel ofte ikke nok mat, og mange dyr ble sulteforet gjennom vinteren.

Døren i den midtre delen. kan åpnes både helt og bare nede eller oppe.
Døren i den midtre delen. kan åpnes både helt og bare nede eller oppe. Foto: Christoffer Christensen

Tidligere er låven datert til slutten av 1700-tallet, antagelig basert på muntlig overleveringer, stil og informasjon om gården. Det vi ser ved første øyekast er at bygget ikke er fra kun én tidsperiode. Det er brukt ulikt tømmer, tømmer fra ulike tidsperioder og noe ser ut til å være gjenbruk fra andre bygg. Det var ikke uvanlig å bruke tømmer fra bygg som av ulike grunner skulle tas ned, og bruke både i hus og uthus. Ofte ble dårligere tømmer og tømmer av ulik kvalitet brukt i uthusbygninger.

En av prøvene. Denne er trolig fra 1800-tallet siden kvaliteten på trevirket er dårligere. På 1800-tallet ser man at det blir brukt dårligere tømmer og at tømmeret er hurtigvokst, med stor avstand mellom årringene. Godt tømmer har gjerne svært tette årringer.
En av prøvene. Denne er trolig fra 1800-tallet siden kvaliteten på trevirket er dårlig. På 1800-tallet ser man at det blir brukt dårligere tømmer og at tømmeret er hurtigvokst, med stor avstand mellom årringene. Godt tømmer har gjerne svært tette årringer. Foto: Tonje Tjøtta
img_7982
Museumshåndverker Christoffer Christensen utfører prøvetakningen med spesialbor som uthenter kun en liten del av tømmeret. Det medfører minimalt med inngrep på bygningen. Med på prøvetakingen har vi en student fra Mediahøyskolen på Gimlekollen som lager innslag om arbeidet, link til innslaget finnes i bunnen av artikkelen. Foto: Tonje Tjøtta

Denne uken begynte arbeidet med å ta dendroprøver av bygget. Prøvene sendes til Nasjonalmuseet i København som analyserer prøvene og kan gi svar på hvilket årstall tømmeret begynte å vokse og hvilket år det ble hugget. Selv om vi ikke får svar på når låven ble bygget, kan prøveresultatene gi gode indikasjoner på årstall for oppføring siden vi vet at tømmeret som ble brukt innen kort tid etter felling  Vi håper på å få svar på hvor mange ulike tidsperioder tømmeret stammer fra, om den tidligere dateringen stemmer og få mer kunnskap om bygget med tanke på gjenbruk av materialer.

Seniorforsker ved Nasjonalmuseet i København Niels Bonde t.v. og museumshåndverker Christoffer Christensen diskuterer hvor det er best å starte prøvetakingen.
Seniorforsker ved Nasjonalmuseet i København Niels Bonde t.v. og museumshåndverker Christoffer Christensen diskuterer hvor det er best å starte prøvetakingen. Foto: Tonje Tjøtta

Her kan du se innslaget fra mediehøgskolen på Gimlekollen fra prøvetakingen.