Gustav Vigeland (1869-1943)

I 1868 kjøpte foreldrene til Gustav Vigeland hus i Mandal hvor faren drev møbelsnekkerverksted. Dette er i dag besøksmålet Vigeland Hus.

16.03.2009 Thor Gunnar Hansen

Gustav Vigeland ble døpt Adolf Gustav, men snart bare kalt Gustav. Foreldrene, Anna Aanensdatter (1835-1907) og Elesæus Thorsen (1835-1886), giftet seg i 1866. De nedstammet begge fra bondeslekter i Audnedal vest for Mandal. I begge familiene ble det skåret i tre og snekret. Men det var bare Elesæus som levde av å være håndverker. I 1868 kjøpte foreldrene hus i Mandal hvor faren drev møbelsnekkerverksted.

Far til Gustav var sterkt religiøs utover hele 1870-tallet. Gustav fikk sitt første møte med verdenskunsten gjennom reproduksjoner av bl.a. Leonardo da Vincis ”Nadverden” og Rafaels ”Kristus preker fra båten”. Hen tegnet etter illustrasjonene. Foreldrene betalte privatlærere til Gustav før han begynte på middelskolen. Han utmerket seg i sang og tegning. Gustav og brødrene ble oppmuntret i kunstnerisk retning, både med innleid pianolærer og leie av bøker.

Når Gustav var syk, var han ofte hos bestefaren på Vigeland. Der ble det skåret i tre. I 1884 ble det bestemt at Gustav skulle forsøke en yrkesvei som treskjærer. Faren fant lærlingplass til ham hos billedskjærer Torsten Kristensen Fladmoe (1831-1886) i Kristiania.

Gustav brukte tida i hovedstaden til å bli bedre kjent med skulpturene, parkene og det offentlige rom. Om kveldene fulgte han undervisning i tegning og modellering ved Den Kongelige Tegneskole. På søndagene besøkte han gjerne Skulpturmuseet. Da faren døde, bosatte moren og de fire sønnene seg for godt på gården på Vigeland. Gustav bestilte bl.a. kunstkataloger fra København og Paris.

I 1888 tok Gustav mot til seg og oppsøkte billedhugger Brynjulf Bergslien (1830-1898) og viste ham sine tegninger. Han begynte i Bergsliens atelier, men benyttet anledningen til å følge undervisningen i akttegning og modellering ved Tegneskolen om kvelden.

Gustav Vigeland valgte bevisst et selvstendig uttrykk som i form og stil gjenspeiler de nye tendensene i norsk kunst, symbolisme og nyromantikk. Det var retninger som slo an tonen i hans eget emosjonelle indre, der fantasi og erotikk var sterke drivkrefter. Med stipend fra håndverkerforeningen i Mandal reiste han i 1891 til København. Målet var den kjente billedhugger Vilhelm Bissen som var professor på Kunstakademiet der.

Året etter mottok Gustav Vigeland Statens stipendium for andre gang. Reisemålet var den franske billedhuggeren Auguste Rodin (1840-1917) i Paris. Rodins sammensmelting av figur og fotstykke til ett uttrykk markerte et brudd med tradisjonen. Hans tematikk rundt erotikk, sensualitet, lidelse og død virket forløsende på Vigeland. Relieffet ”Helvede” var hovedverket på hans første separatutstilling i Kristiania kunstforening i 1893.

Etter studiereiser til Berlin og Firenze ble Vigeland boende i Norge, bare avbrutt av kortere reiser til Frankrike og England i 1900-1901. Etter et forhold til Laura Mathilde Andersen (1870-1957), ble Vigelands kjærlighet viet Inga Syvertsen (1883-1968). Hennes oppgaver var sekretær, husholderske, modell og atelierassistent.

Arbeid med restaurering av domkirken i Trondheim engasjerte Vigeland i tjue år fra 1897. På separatutstilling med 42 arbeider i 1899 befestet han i en alder av 30 år sin stilling som landets mest lovende og spennende billedhugger.

Ønsket om å portrettere kjente og fortjenstfulle personer opptok Vigeland i slutten av 1890-årene. Han produserte godt over hundre portretter. Hans stemningsleie fordret oppgaver der han kunne få utløp for vitalitet og voldsom og fantasirik skaperevne. Det fikk han ved monumentet over matematikeren Niels Henrik Abel (1902).

I 1919 vedtok Kristiania kommune å oppføre et atelier for Gustav Vigeland på Frogner. Vigeland ønsket da å bygge en skulpturpark der Vigelandsparken ligger i dag. I bronse og granitt viser han sitt potensiale som kunstner gjennom parkens 192 figurer. Han fungerte også som planlegger og arkitekt av hele parkanlegget. Temaene er mennesket i ulike aldre, relasjoner og sinnsstemninger. Det meste av arbeidene var ferdige ved kunstnerens død. Men ikke før i 1970 ble benevnelsen Vigelandsanlegget vedtatt endret til Vigelandsparken.

Bakgrunnen for stilskiftet som inntraff hos Gustav Vigeland rundt 1910, må dels søkes i nye retninger og impulser i tiden og dels i hans egen trang til fornyelse. Den franske billedhuggeren Aristide Maillot (1861-1941) ledet oppmerksomheten mot en avklaret helhetsform hvor tyngde og stabilitet var viktige for inntrykket av en større monumentalitet.


Rundt 1915 begynte Gustav Vigeland å sysle med tresnitt. Særlig på reisene til Sørlandet om somrene festet han inntrykk av natur og menneskelige relasjoner på fjøler av bjørk som han bar med seg. I 1922 bygde han sommerhus på Breime i Sør-Audnedal.

I 1922 giftet Gustav seg med Ingerid Vilberg (1902-1976). Ekteskapet med henne varte i 15 år. Gustav Vigeland døde i Oslo i 1943.

 
Litteratur: ”Én by – fem kunstnere”, Tone Klev Furnes (2005)
Utskriftsvennlig