Setesdalsbanen får prosjektstøtte fra Jernbaneverket

Setesdalsbanen får økonomisk støtte fra Jernbaneverket/Norsk Jernbanemuseum til restaurering av koksovner i en passasjervogn.
Tekst Tore Collett Moen

12.03.2009 Thorunn Lunde

Restaurering av passasjerboggivogn Co33-333 har pågått i Setesdalsbanens verksteder på Grovane i flere år. Vognen er opprinnelig bygget av Skabo Jernbanevognfabrikk på Skøien i Christiania i 1899 for bruk på Vestfoldbanen. Der var den i drift fram til 1932. På 1930-tallet hadde jernbanen mye tilårskommet materiell på smalsporstrekningene og behovet for fornyelse var absolutt tilstede. Man kunne valgt å revidere det gamle materiellet eller bygge nytt. I stedet valgte man en mer elegant metode. De mer utslitte og utdaterte vognene fikk vognkassene revet. Understillingen (stålramme, boggier og hjul) ble beholdt og nye tidsriktige vognkasser ble bygget oppå disse. Vogn nummer 333 var inne til slik ombygging i 1932.

Ved denne ombyggingen fikk vognen midtgang, innebygde endeplattformer, bredere vognkasse, elektrisk lys, store nedslagsvinduer og plass til 62 passasjerer fordelt på to store kupeer. Vognen beholdt sin originale oppvarming.

Vognen kom fra Drammen til Setesdalsbanen 16.10.1950 og ble formelt utrangert ved nedleggelsen av Setesdalsbanen i 1962. Den ble benyttet i ”hobbytogene” fra 1964 og frem til begynnelsen av 1980-tallet da den ble hensatt på grunn av generelt dårlig tilstand.

Schweizerapparater kalles de koksfyrte ovner som før i tiden ble benytt til å varme opp personvogner. Selve ovnen består av en støpejernkjerne innkapslet i en isolert platekledning. Ovnen er opphengt i vognens ramme og betjenes fra utsiden av vognen. Sotrør ledes i isolert kanal opp igjennom kupeen og over vognens tak og kanaler leder varm luft fra ovnen inn i vognen via utsparinger i gulvet. Temperaturen i vognen reguleres manuelt ved hjelp av individuelle reguleringshendler plassert på vegg nær varmluftinntaket.

Personboggivogn, Co33-333 har tre slike varmeovner. Disse er nå sammen med tilhørende sotrør og varmluftkanaler demontert fra rammen og delvis adskilt for revisjon. Det viser seg ved nærmere ettersyn at tilstanden på brennere, rør og kanaler er i en dårligere stand enn opprinnelig antatt. Apparatene må demonteres, all isolasjon og betydelige deler av platene i innkapslingen må fornyes. Tilkobling av sotrør og varmluftkanaler er utført i støpejern og tilsynelatende i godt behold, mens kanaler og ytre kapsling er sterkt rustangrepet og må fornyes helt eller delvis.

Bildet viser en av koksovnene (Schweizerapparat) etter at den ble løsnet fra stålrammen under vognkassen. Varm luft fra ovnen ledes gjennom hullet i topplaten via et isolert rør inn i vognen.

Ut ifra et antikvarisk perspektiv ønsker vi å gjøre minst mulig inngrep i apparatene, men må benytte denne anledningen til å reparere eller fornye alt som er angrepet av rust. Det medfører at også kanaler hvor platene ikke er rustangrepne må åpnes, inspiseres, isoleres og forsegles. Noen av disse forbindelsene er skrudd, noen falset og noen loddet eller sveist. Vi ønsker å benytte de samme sammenføyningsmetoder ved revisjon.Arbeidet utføres i Setesdalsbanens egne verksteder og av våre egne håndverkere, men med noe assistanse fra lokale mekaniske bedrifter.Jernbaneverket / Norsk Jernbanemuseum gir faglig og økonomisk støtte til museumsbanenes restaureringsprosjekter. Setesdalsbanen har år om annet fått støtte til både lokomotiver og vogner. Hittil har vi fått kr. 497.000,- til restaurering av vogn 333.

Samme apparat fotografert bakfra rett før det er ferdig restaurert. Støpejernskjernen og noen plater er originale, mens noen av platene var så sterkt tæret at de måtte fornyes. Foto: T C Moen

Einar Eikeland monterer den indre platekledningen. Mellom denne og ytre platekledning legges 20 mm isolasjon.

Foto Nils Tor Haugen