Setesdalsbanen har fått kr 130.000,- i prosjektstøtte fra Norsk Jernbanemuseum til restaureringen av passasjervognen Co 33 nr 333. Disse midlene skal benyttes til delprosjekt 3 som innbefatter restaurering av interiøret i vognen. Norsk Jernbanemuseum har tidligere gitt støtte til både delprosjekt 1 og delprosjekt 2.

06.01.2011 Thorunn Lunde

Delprosjekt 3 vil blant annet innebære: • Legging av gulvbelegg • Restaurering av benker, trekking av benker • Restaurering av delevegg m/skyvedør. • Innvendig varmekilder • røykrør mellom benker, 3 stk punkter • Utvendig seildukstak • Overflatebehandling • Elektriske installasjoner, belysning, el.skap
Arbeidet med restaureringen av vognen ledes og utføres av museumshåndverker Audar Aasheim. Her monteres vognens ytterkledning.
Foto. Nils Tor Haugen

Slik så vognen ut før arbeidet med restaureringen tok til. Som dette bildet viser har mye skjedd siden da.

Her er en fotomontasje som viser noe av trearbeidet som er utført i forbindelse med delprosjekt 2:Litt om prosjektet så langt:

På grunnlag av et prospekt utarbeidet i 2005 og tildelte midler fra tilskuddsgivere kunne arbeidet med restaureringen av Co 333 starte 15. august 2005. Man var ved prosjektoppstart usikre på vognas tilstand. Det ble tatt en del stikkprøver, og ut fra dette ble det foretatt beregninger av kostnader og forventet tidsbruk. I restaureringsprospektet tok museet utgangspunkt i at vognen kunne ferdigstilles i løpet av et år. Kostnadsrammen for prosjektet ble beregnet til kr. 1.000.000,-. Et stykke ut i 2006 så man at prosjektet pga vognens tilstand ikke ville bli ferdig i 2006, og prosjektperiode og engasjement av prosjektarbeider ble forlenget. I 2007 ble man klar over at tidsrammene for ferdigstillelse ikke ville holde, først og fremst på grunn av vognas tilstand. Man så nå nødvendigheten av å dele opp arbeidet i mindre delprosjekter. Første og andre delprosjekt er nå gjennomført, og restaurering av vognens Schweitzerapparater som del av 2 delprosjekt er utført.

Vognen restaureres etter antikvariske prinsipper, der det i størst mulig grad benyttes samme materiale og teknikker som da vognen ble bygget. Det har blant annet medført en del tid til å få tak i smådeler, som for eksempel skruer av samme type som det som ble benyttet da vognen ble bygget. Når det gjelder treverk er hovedprinsippet at mest mulig av det som var opprinnelig brukes, så sant tilstanden er god nok for gjenbrukt. For eksempel ytterkledning: Den ene siden av vognen har fått ny kledning, mens den andre siden er blitt kledd med opprinnelig kledning. Gjenbruk og tilpasning av gammel kledning er tidkrevende, men er i samsvar med gjeldende antikvarisk prinsipper som blant annet forfektes av Riga-charteret.

Prosjektarbeider fører grundig dokumentasjon av arbeidet som utføres underveis i prosessen.