Av Kathrin Pabst

Da Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal døde i 1982 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand, testamenterte hun gården til Kristiansand kommune – under forutsetningen av at det ble opprettet en stiftelse, ”hvis formål er å bevare Gimle med bygninger, innbo og park for etterslekten på en verdig måte”.

For å oppfylle kravene ble det like etter hennes død bestemt at rommene ikke skulle endres. Vest-Agder Fylkesmuseum (i dag Kristiansand museum) fikk det faglige ansvar for hovedbygningen. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og foredrag som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene.

Lystgården Gimle hadde vært i familiens eie helt siden Tittis tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1787 og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og begivenheter i løpet av de siste 200 årene.

gimle_slektstavle_liten_2174_X29200_jpg

Blant menneskene som levde på Gimle inntar Tittis bestefar, Christian Ditlev Adolph Arenfeldt (1824-1909) en sentral rolle. Han ble født i 1824, som første sønn i et ekteskap som førte slektene Holm og Arenfeldt i Kristiansand sammen. Begge familiene var mektige og innflytelsesrike på sin måte: Moren Petronelle Holm kom fra en svært rik kjøpmannsfamilie, faren Julius Arenfeldt fra en gammel dansk adelsslekt. Etter at foreldrene hadde giftet seg i 1818, ble barna født tett etter hverandre: Adolphine Pauline Bertine Fredrikke i 1819, Ingertha Andrea Fredrikke i 1820, Charlotte Louise Caroline i 1822, Christian Ditlev Adolph i 1824 og Julie Fredrikke i 1825.

Men skjebnen var ikke nådig og Julius Arenfeldt døde allerede i desember 1825 etter å ha pådratt seg en lungebetennelse under et yrkesoppdrag. Petronelle Arenfeldt bodde noen år til i familiens store eiendom i Østre Strandgata 39 i Kristiansand, men flyttet i 1834 med sine fem barn og tjenerskap tilbake til Gimle.

Første juli 1835 ble Adolph innmeldt på Katedralskolen i Kristiansand. Skolegangen fortsatte på samme skolen frem til 31. mars 1840, da moren hans meldte ham ut ”for at anbringes ved Landvæsenet”. Skoleresultatene har gjennomgående vært ”godt”, men det ble anmerket at han ikke hadde deltatt i gresk og hebraisk undervisning. Det er sannsynlig at Adolph fikk privatundervisning frem til han begynte på Katedralskolen. Etter at Adolphs farfar hadde gått bort i 1833, hans mormor i 1834 og hans farmor i 1836, døde hans søster Ingertha i 1837. Fire dødsfall i løpet av noen få år har sikkert påvirket den unge Adolph, som ennå ikke var konfirmert. Konfirmasjon ble endelig feiret 4. oktober 1840 på Gimle og det ble bemerket at konfirmanten hadde ”meget god kunnskap” om kristendom. Sammen med Adolph ble hans søstre Charlotte og Julie konfirmert.

Det er ikke kjent hvilken landbruksskole Adolph søkte etterpå og hvor lenge utdanningen fortsatte. Det er svært sannsynlig at han ble sendt til utlandet for videre læring, noe som var vanlig for sønner av familier som hadde penger og kontaktnett til dette. Bøker og tidsskrifter som ble funnet på Gimle og som er signert med ”Adolph Arenfeldt” indikerer at han etter hvert lærte å snakke engelsk, tysk og fransk flytende og var tidlig spesielt interessert i jordbruk og agronomi for øvrig. Også søstrene hans fikk undervisning i bl.a. geografi og fransk. Charlotte tilbrakte senere som 20-åring ett år i Lillehammer og det er nærliggende at også hans andre søstre Adolphine og Julie fikk anledning til lignende. Interessen for bøker, både norske, utenlandske og faglige skulle Adolph beholde resten av sitt liv.

I mai 1855 giftet seg ”Ungkar Christian Ditlef Adolph Arenfeldt fra Gimle, 31 ¼” med ”Ottilie Louise Isaachsen fra Kongsgård, 22”. Hun var datteren til den rike konsul Danile Isaachsen, som hadde lyststedet sitt på Øvre Kongsgård. Fire av de ledende slekter i byen ble herved endelig knyttet til hverandre: Arenfeldts på Gimle, Isaachsens på Øvre Kongsgård, Isaachsens på Kjos, Moe på Nedre Kongsgård og Hegermanns på Boen. Paret flyttet som nygifte til gården Eg i Kristiansand, en eiendom som tilhørte Adolphs tante, Frederikke Holm. Huset var stort og det hørte bl.a. teglverk og fiskerett til eiendommen. Fire barn ble født de følgende årene: Julius Fredrik i 1857,Hanna Louise i 1858, Ingertha Petronelle i 1860 og Laura Nicoline i 1962.

I 1865 jobbet Arenfeldt som ”properitær”, men ble også kalt for ”godseier”, ”selveier” og ”baron” – sistnevnte fra sine slektinger i Danmark. Her fantes det en gedigent herregårdsanlegg, Sæbygård, som Adolph senere skulle arve. Økonomien må ha vært god i disse årene: Han hadde leieinntekter fra forskjellige eiendommer og fikk regelmessig rentebeløpene fra Sæbygård. Familien på Eg hadde et representativt hus, tre tjenestepiker og tre tjenestegutter og et stort antall hestevogner. Barna vokste opp i et dannet og religiøst miljø. Også Ottilie hadde fått en utdanning som satt henne i stand til å lese og uttrykke seg på fransk, engelsk og tysk og både Adolph og Ottilie leste bibelen og salmebøker regelmessig.

Gimle ble hovedsakelig bebodd om sommeren. I første etasje bodde Adolphs ugifte søstere Adolphine, Charlotte og Julie – om vinteren leide de noen rom hos familien Rosenkilde i Kristiansand. På 1860-tallet ble andre etasje på Gimle utleid til Oberst Gram og familien sin, senere til Oberst Oscar Wergeland med kone og barn. Adolph brukte Gimle selv ved forskjellige anledninger, for eks. å holde barneball eller selskaper.

Familielivet på Eg hadde blitt mer og mer vanskelig fra slutten av 1860-årene og var preget av Ottilie Isaachsens sykdom. Det er ikke kjent hvilken sykdom hun led av, men den skal ha ført til bl.a. ”Beengstelse”, svakhet og dermed at hun var helt avhengig av andre i hverdagen. Ottilie dødde 30. januar 1875, bare 41 år gammel. Adolph var dermed alene ansvarlig for sine fire barn, som henholdsvis var 18, 17, 14 og 12 år gamle. Han skulle aldri gifte seg igjen. I 1876 solgte han Eg til staten for 125.000 kr og flyttet tilbake til Gimle. Beløpet ville i dag tilsvare ca. fem til seks millioner kroner. Han må allerede før flyttingen ha begynt med utbedring av bygningsmassen på gården. Flere nye bygninger ble oppført i 1876, bl.a. et ”redskaps- og gjødselshus” og et ”ridehus”. Sistnevnte var et konkret uttrykk for hans store interesse for hester og hesteoppdrett.

Familien Arenfeldts kontaktnett i Kristiansand har vært svært tett i disse årene og innholdt de mektigste og rikeste familiene i byen. Adolph møtte regelmessig medlemmer av bl.a. familiene Isaachsen, Wergeland, Heyerdahl, Fleischer, Dahm, Gram, Budde, Vogts, Petersens, Rosenkilde, Moe, Weisser, Bruun og Stabell; flere av disse blir ofte invitert til Eg. Vennskapet med noen av disse familiene eksisterte i mange generasjoner. Adolphs beste venner var Oberst Oscar Wergeland og kaptein Oluf Valeur, som han pleide å spille sjakk med på ”Klubben”.

I 1884 døde den siste ”stamhusbesidder” på Sæbygård i Danmark og Adolph Arenfeldt ble dermed formelt eier av herregårdsanlegget. Under hans ledelse ble hovedbygningen istandsatt og nyinnrettet. I 1889 ble Adolphs sønn Julius utnevnt til forvalter på gården. Julius hadde giftet seg samme år med Sigrid Wergeland, datteren til Oscar Wergeland. Familien skulle videreføre slekten Arenfeldt i Danmark. Adolph fortsettet resten av livet med jevnlig å reise til Danmark – men det var Gimle som var hans hjem.

SLIDER_ Gimle familien Arenfeldt_ca 1898

Familien samlet på verandaen på Gimle, sommeren 1897.

Her hadde Hanne giftet seg med Friis fra Kristiansand i 1883. Paret flyttet til Stavanger, og fikk flere barn. Julius og Sigrid Wergeland ble viet som nevnt i 1889 og Ingertha og Charles Omdal i 1890. Paret fikk tre barn, bl.a. datteren Ottilie, kalt Titti. Familien Arenfeldt Omdal bodde på Gimle fra 1892 sammen med Adolph og hans yngste – ugifte – datter Laura.

Adolphs alderdom var preget av arbeidet på gården og familielivet på Gimle. I 1900 jobbet to kokker, tre stuepiker og et ”herskapskudsk” i huset; ”styllepike”, ”gaarskarl”, tjenestekarl og ”gjætergutt” tok seg av arbeidet på gården. Her fantes det bl.a. hester, fugl/høns, frukt- og kjøkkenhagen samt åker for korn og potet. I andre etasje bodde Charles og Ingertha med de tre barna og to tjenestepiker. Ute på låven og i ridehuset var et utall forskjellige vogner og utstyr for hestene. Kjelleren var også tjenerens område og der finnes det fortsatt sengene etter disse. Tjenerskapet tok seg også av besøkene – og dem var det mange av.

Kathrin Pabsts publikasjon om Adolph Arenfeldt kan lastes ned her.