Landets første jernbanedirektør fra 1865 til 1883, banedirektør fra 1883 til 1897 og grunnlegger av «Det pihlske smalspor» – 1067 mm – som blant er benyttet på Setesdalsbanen (1).’

01.06.2012 Thorunn Lunde

Setesdalsbanen ble bygget med et smalere spor enn landets første jernbanestrekning fra Christiania (Oslo) til Eidsvoll. Hovedbanen ble bygget med det som var standart europeisk sporbredde, 1435 mm. På den tiden da Setesdalsbanen ble bygget, hadde det foregått en kamp om sporbredde her i landet. Noen kjempet for at banestrekningene skulle bygges med standard europeisk bredde, mens andre ønsket å bygge jernbane med smalere spor, som blant annet landets første jernbanedirektør, Carl Abraham Pihl, hadde stor tro på.
Carl Abraham Pihl var utdannet i Sverige og hadde praksis som jernbaneingeniør i fra England. Da hovedbanen skulle bygges mellom Christiania og Eidsvold ble han tilsatt som seksjonssjef (1850-54) Han jobbet også med Hamar – Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og i 1857 ble han tilsatt som «ledende ingeniør» og sjef for hovedkontoret for byggingen av statsbanene (2).
Carl Abraham Pihl hadde en tanke om å tilpasse jernbanebygging til den norske topografien og dermed få bygget mer jernbane for pengene. Ideen ble iverksatt gjennom hans «pihlske smalspor». Ved å bygge jernbanesporet smalere, dvs med en sporvidde på 1067 mm i motsetning til normal sporvidde på 1435 mm, kunne det bygges jernbane med krappere kurver, trangere profil i skjæringer og tuneller og ikke minst måtte man planere ut mindre areal for å legge spor. Dermed kunne man i større grad følge terrenget og særlig i de mer kuperte delene av landet ville man spare store summer på å bygge smalt spor (3). Det smalsporede prinsippet ville igjen føre til at lokomotiv og vogner kunne bygges mindre – og dermed rimeligere.
I pionertiden for den norske jernbanebyggingen var det ikke etablert en ensrettet plan for valg av sporvidde. Noen baner ble bygget smalsporet og noen med normalt spor. Etter hvert som jernbanenettet ble utvidet og banene med ulik sporvidde kunne kobles sammen, ble det litt større utfordringer. På disse stedene måtte man bygge omlastingsråder for gods og passasjer og de økonomiske fordelene med å bygge smalsporet jernbane falt dermed etter hvert bort (4) . Resultatet var at de fleste av banestrekningene i Norge som hadde 1067 mm sporvidde, ble bygget om – bortsett fra Setesdalsbanen.
Pihl fikk mye kritikk i Norge, men han hadde tro på sitt smalsporete system og reiste rundt i verden og markedsførte det andre steder. Resultatet av hans markedsføringsturer ble at de fikk de smalsporede jernbaner i Canada, Japan, New Zealand, Russland, India, Egypt, Sudan, Australia og Sør-Afrika (5).
Pihl ble landets første jernbanedirektør og hadde ansvaret for å lede undersøkelser og anlegg av nye jernbaner og føre tilsyn med at vedlikehold ble utført hensiktsmessig og uten for store kostnader (6) . Etter etableringen av Sentralstyret for Norges Statsbaner i 1883 ble han banedirektør, en stilling han besatte fram til han døde i 1897.
I dag er Setesdalsbanen eneste norske jernbanestrekning som har bevart det pihlske smalspor og er en av grunnene til at jernbanestrekningen er valgt ut som et av Jernbaneverkets kulturminner. Et lite paradoks med tanke på at et av argumentene for nedleggelsen av jernbanestrekningen i 1962 nettopp var det smale sporet og de alt for høye kostandene med å bygge om denne strekningen til normalspor. Alt i 1947 kunne man lese i Fædrelandsvennen at dersom Stortinget ikke gikk inn for ombygging, ville det trolig gå mot nedleggelse av strekningen. Planene om ombygging ble fremmet alt i 1944, og Jernbanekomiteen gikk inn for ombygging i 1949. Men først i 1960 ble planen behandlet i Stortinget, og da gikk flertallet inn for nedleggelse (7). Siste ordinære rutetog på Setesdalsbanen gikk 1962, men allerede to år senere rullet det første museumstoget på den bevarte delen av Setesdalsbanen.

(1) S 46 Jernbaneverket (2) S 34 – 35 , Holøs (3) S 43 Olsen (red) (4) Wikipedia, artikkel om C. A. Pihl (11.04.2012) (5) Wikipedia, op cit. (6) S 36, Holsø (7) S 144, Olsen (red)
Illustrasjon: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:CarlAbrahamPihl.jpg
Kilder:
Holøs, Bjørn Stasjoner i sentrum – hovedstaden i jernbanehistorien. Gyldendal 1990 Jernbaneverket: Perler på et spor. 1997 Olsen, Roar (red) Fra gamp til damp – Setesdalsbanen de første hundre år. Stiftelsen Setesdalsbanen 1996. Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Abraham_Pihl (11.04.2012)